Mimringstid

Av og til må vi jo mimre litt ;)

Akkurat nå, for nøyaktig 1 år siden, var jeg på skogstur med stooor mage, med Mattias på slep. Regnet plasket ned, og gåmotivasjonen til den "lillestore" gutten min var på bånn. Den var så elendig at vi gav oss før vi nådde målet... Og DET er ikke ofte jeg gir opp på sånne ting....

                                            (her har vi en kakaopause på veien, for å se om motivasjonen kan lokkes frem...)

Mens jeg halvveis bar ham på returen til bilen, merket jeg at: Jaggu gjorde det unormalt vondt i magen der jeg gikk. Tanken streifet meg nok, at det egentlig var starten på epoken som tobarnsmor som meldte seg. Så vi skyndet oss i bilen og kjørte hjem til far. (på vei til bilen traff vi, morsomt nok, en kompis av meg som har måttet ta i mot 2 av sine egne barn på vei opp til Haukeland, og attpåtil kom han med en trillebår, så vi køddet jo litt med at jeg fikk ringe han hvis vannet gikk..)

Deretter bar det i seng med meg, mens Ricco fikk levert Mattias til liggebesøk hos mormor og bestefar.

En lang historie kortes kjapt ned ved å si at neste morgen kl 10.10, hadde jeg min lille prinsesse på brystet for første gang :)

Det var en av de største dagene i mitt liv!

(Her er Silje 2 dager gammel, hjemme i vuggen)

(Her er vi 2 uker senere, på tur på nøyaktig samme sted..)

I morgen kommer en ny stor dag: feiringen av 1 års dag med noen av familiens barnevenner :)

                                            (Slik ser hun ut i påvente av den stoore dagen- hun har jo fått beskjed om at "de på 1 år, lærer seg å gå...)

Vi gleder oss til (nok en) fin bursdagsfeiring :)