torsdag 31. mars 2011

Verdens mest bortbrelte 32 åring?

Er jeg verdens mest bortbrelte 32 åring?
Akkurat nå tror jeg svaret må bli, et stort og smilende: JA!!!

I opptil 3 uker nå har jeg jevnlig avlagt ekstravisitter hos mine foreldre for å sy ferdig dette teppet til min venninne. (Og sant det ble flott?!)Det har egentlig vært en koselig greie det (selv om det selvsagt er litt mer tiltak og sette seg til symaskinen når du først må kjøre i ti minutter...). (I tillegg til å få sy og få hjelp til å sy) har besøkene medført goder som:
Kaffe servert ved ankomst.
Middag til hele familien.
Pappa har laget fleskepannekaker til meg mens jeg har sydd.
Mamma og pappa har passet Mattias mens jeg har sydd.

Så særlig slitsomt har jeg ikke hatt det under disse sybesøkene...

Meeen... Nå har min pappa (som nok mener at jeg er gammel nok til å ha egen symaskin?) bestilt denne tøffe symaskinen til meg!!!Helt uten at jeg visste det :)

Jeg er helt sikkert en av de mest bortbrelte voksne døtrene som spankulerer rundt for tiden, og til det sier jeg bare:
Heldige meg :-D

Nå gleder jeg meg bare stort til de leverer maskinen og jeg kan starte på noe nytt :)

tirsdag 29. mars 2011

Ingen stygg farge?

Nei, fargen skjemmer intet, så lenge man bare kan endre den...

Mamma strikket dette (en gang) så nydelige ullpleddet til Mattias da vi ventet han. Det er blitt flittig brukt og er mest grålig og skittentbrunt i stedet for friskt og hvitt.
Da kom mor her over et tips (i deilige verdensveven) om at ull også kan farges!!!

Fantastisk tenkte jeg, og gikk til innkjøp av et kilo rødløk, stakk til naboen etter en stor panne, og satte vannet over.
I følge "oppskriften" skal man koke opp vann sammen med rødløkskall (ingen mengder beskrevet) - fjerne skallet når vannet har tatt farge, slukke platen og legge ullet oppi vannet.

Der skulle ullet ligge helt i ro (hvis man rører rundt risikerer man å tove ullet, og det var jo ikke planen i dag...)
til vannet var kaldt.Forventet resultat: et "nytt" nyfarvet teppe med rødligt og fint skjær.
Reellt resultat: Et frisk og "nytt" teppe i dus grønnfarge :)
Faktisk fornøyd med resultatet og synes fargen er fin :)

mandag 28. mars 2011

Facebook-funn

Mens resten av verden var ivrige loppisspeidere i helgen, tvang jobben meg til å avstå fra å delta på årets første loppis :-(

Sånn er jo livet av og til, og jeg vet jo at fremover er det loppiser mer eller mindre hver helg rundt om i bergensområdet, så jeg får nok flere sjanser ja :-)

Til tross for at jeg var innstilt på en helg uten bruktfunn, ble det ikke helt sånn allikevel...
På Facebook finnes en side (eller hva du kaller det) for ting som selges/kjøpes eller gies bort i Bergen, og der datt jeg over akkurat den stolen vi har stått og manglet på kontoret!!!

Lykke!!
Mannen og jeg kastet oss i bilen rett fra lørdagsjobb, og fartet over både Askøy- og Sotrabro, for å sikre oss denne lekre høyryggede retro stolen!

Den er litt slitt på armlenene, og mannen (for det er jo tross alt "hans" stol...) er litt usikker på om han vil pusse den opp litt. Jeg syns den er fin som den er, men prøver jo å la han bestemme det da.... Hva syns du?
Den er supergod å sitte i, og nå mangler jeg en god leselampe til å stille bak/ved siden av, så kan jeg sitte der og strikke mens mannen nørder, på kveldene :)

søndag 27. mars 2011

Wanna be a rockstar!!

Mattias legger hardt ut! Han er ikke fyllt 2 år engang, og selv om han har trommesett, xylofon, fløyte og et par andre rytmeting, har han alt begynt å sikle etter farens gitar... Her er det sang skrål og andre høye lyder dagen lang :)
Det er jo tydelig å se at gutten er født til å ha et instrument i hånden?! Det er bare såå synd at foreløpig låter det ikke like bra...
Jeg datt over en fin nettbutikk som tilbyr enda flere gøye instrumenter til barn. Jeg tror nesten jeg er nødt til å kjøpe en slik regnstav til bursdagen.....

fredag 25. mars 2011

Det er da fremskritt...

Man kan ikke akkurat beskylde meg for å være en effektiv syerske, men det er da fremskritt i det minste...

Med minsten hjemme i dag (på bedringens vei fra omgangssyke), og i noe bedre humør og form enn han var i går, benyttet jeg anledningen til å besøke min mor og symaskinen hennes i formiddag.
Mattias var svært interressert i målingen og hadde et sterkt ønske om å hjelpe til med å tegne på alle de fine stoffene mine med tusjer og kulepenner. (Det er jo klart det ser moro ut når mor ligger med krittet -eller hva det nå kalles, og tegner på stoff på gulvet...)Uten de altfor store ulykkene (dvs. svært synlige tusjstrekene) fikk vi nå den siste måle og tegne jobben unnagjort. Etterpå var min mor elskverdig nok til å ta gutten med seg en tur mens jeg fikk sydd sammen HELE forstykket!!!
Nå føler jeg liksom at mye av jobben er gjort, nå mangler jeg kun å faktisk quilte det og sy på bakstykket, så har vi et styk fiks ferdig babyvognteppe :D

Den mer proffe skredderen (alias mamma) fant nok dessverre et par mangler og skjevheter i arbeidet mitt, men det lukker jeg velvillig øynene for og kaller det foreløpige resultatet: PERFEKT :)
- Så satser vi bare på at mottakeren av teppet deler min oppfatning av DEN saken...

tirsdag 15. mars 2011

Et tankekors?

I Aftenposten i dag, kom en (for meg) annerledes vinkling av konsekvenser av dataspill frem.
Her vises det sammenhenger mellom angst og depresjon og spill som World of Warcraft, som setter ting i et annet perspektiv.At problemet (så mye som 15 % i aldersgruppe 16-21 år) er størst blandt øvre del av tenåringer er kanskje ikke overraskende. Problemet heri er at det er i disse årene viktige sosiale roller i forhold til senere arbeidsliv etableres. Det er i disse årene man (helst..) skal ta en videregående utdanning, og løsrive seg fra foreldrene.
Samtidig raser hormonene og for mange med latente psykiske plager er det her i tenårene probøemene "springer ut".
For ja, man kan "lett" dokumentere en høy andel som spiller disse spillene som har angst/depresjon. Det som er vanskeligere å dokumemtere er hva som kom først?!
Det er et problem at enkelte, friske og glade ungdommer isolerer seg fra venner og omverden fordi spillet oppsluker alt annet, et annet aspekt er den flukten spillverdenen tilbyr de unge som i utgangspunktet har det vanskelig, og som kanskje ikke har et sosialt liv å isolere seg fra... For noen er flukten det som holder de til livet, for andre er det motsatte tilfellet...

Bare et tankekors i en ellers teknologisk og til tider usosial hverdag...

fredag 11. mars 2011

ALT det kjedelige...

Jeg har jo, som før nevnt, et lite syprosjekt på gang. Eller: det vil strengt tatt si, at så lite var det visst ikke allikevel det godeste prosjektet...
Jeg troppet opp hos "kursholderen" (mamma) her er en kveld med en pose stoff og en oppskrift, og tenkte at nå skulle vi komme langt!

Etter å ha målt, og tegnet opp 25 kvadrater (og kavet meg halvt i hjel for å få de sånn ca like store SAMTIDIG som mønster og stoffretning (som i: ka P*** er stoffretning?!) skulle følges, synes jeg at NU var da det verste gjort?
Litt skulderverk og med litt stive ben etter å ha lagt på gulvet og målt og klippet i nesten to timer, var jeg da klar til å lage et teppe av alle de søte små lappene mine :)Meeen. Det er visst ikke sånn det funker!?
FØRST må jeg sy rundt alle firkantene (sånn sett logisk nok, så de ikke rakner, men jeg tenkte bare likssom ikke på at det OGSÅ hørte til i jobben...)

Så etter en kvelds jobbing er jeg her nå: Ca halvveis i syingen rundt alle firkantene!
Nå ser jeg faktisk virkelig frem til i morgen, for Mamma har forsikret meg om at nå er det kjedeligste overstått!!

Så: Symaskin here I come!!!

onsdag 9. mars 2011

Miljøtiltak?

En time en kveld i året skal "verden" slukke lyset for klimaet.
Tja, det kan da i det minste bevisstgjøre oss litt på overforbruket vi har av strøm. Tiltaket i seg selv er jo derfor positivt, (jeg bare synes det er så teit at "noen" alltid skal sko seg på slike ting, og bruke det som en del av deres egen markedsføringsstrategi.).Men for all del Ikea, her er jo jeg, og videreformidler reklamen deres ;)

En venninne av meg har, som et forsøkssprosjekt, fått montert en måler på elmåleren som viser forbruket i kroner i stedet for i kilowatttimer!
Hun sier at deres strømforbruk nesten er halvvert etter at de startet med dette, og at det gikk litt sport i det i huset.bSelv barna synes det vare moro å se prisreduksjonen for hvert lys som ble slukket, kombinert med at de stillte varmen i huset ned 2 grader.
Dersom dette hadde vært tilgjengelig for den enkelte husstanden i Norge kunne man snakket om reelle miljøtiltak! Men: for all del. Jeg sitter mer enn gjere en lørdagskveld i stearinlysbelysning, (noe vi som oftest gjør uansett forøvrig - og det er for kosens skyld....) sammen med min bedre halvdel :)

mandag 7. mars 2011

Smått og godt

Etter en ny tur hos Alpakka Berte, kom jeg hjem med disse ytterst koselige og svært funksjonelle små oppbevaringsboksene, i bilform :)
Disse er nødt å bli perfekte med kjeks eller rosiner på turen, med nonstop i til lørdagskosen, eller noe annet lurt man kunne funnet på.Jeg fant også denne ultra praktiske (og glade) nøkkelholderen, som er nødt å være litt til hjelp, så jeg slutter og legge nøkler overalt i hele huset. (Det er jo i hvert fall lov til å håpe...)

søndag 6. mars 2011

Hviledag?!

Jupp, det heter seg vel det: Søndag er ukens hviledag... Hmmm. Her i huset har det i hvert fall ikke vært snakk om masse hviling i dag!06.40 våknet to små troll, og siden har det gått slag i slag. Vi skulle holde litt bursdag for mannen i huset i dag, så etter å ha bakt et lite berg boller og en deeilig appelsinkake, med masse av hjelp fra de små håpefulle, var vi sånn sett klare. Deretter var det å slå ihjel ventetiden oppe i tipien (vi er så heldige å ha en lekeplass med deilig tipi på 50 meter fra huset...) for smaksprøver og lek. Nå invaderes snart huset av gjester som vil hedre mannen min ved å spise tonns med hotdoger, boller og kake, så det er vel ingen grunn til å tro at resten av dagen blir roligere enn formiddagen har vært ;)

lørdag 5. mars 2011

Små barn - store gleder

Kunne man noen ganger lært noe av de små? Små ting som at jeg finner frem en gammel lekekasse med dukkeklær jeg selv lekte med som 3åring, fører til masse spillopper og glade fjes.

For om man ikke synes at det er særlig stas med dukker og dukkeklær, er det vel fortsatt stoor stas å bruke den velbrukte kassen som lekebil?Med kosebesøk av en vakker niese, går tiden raskt unna med lek, sprell og massevis av krangling de to imellom :)