torsdag 14. mars 2013

På vei mot fremtiden

I etterkant (og på selve dagen, for all del) av 8 mars, har jeg latt meg provosere av alle disse som ser ned på deltidsansatte, som mener vi nærmest ikke har kunnskap nok til å vite de økonomiske konsekvensene av våre valg. Jeg tror at jeg langt fra er alene, når jeg sier at vi deltidsansatte kjenner konsekvensene, og vi kjenner dem godt!!

Jeg har VALGT å kun jobbe deltid. For meg har dette vært en helt bevisst og veloverveid beslutning, for at min familie og MEG SELV, skal ha det best mulig.

Ja, kjære Inga Marte Thorkildsen, jeg har tenkt over hva jeg forsaker ved å kun jobbe deltid!

Jeg har tenkt over at jeg nok må klare meg på noe som er litt mere enn minstepensjonen, om 30 år! Men har du tenkt over hva jeg forsaker hvis jeg jobber fulltid nå? Som barne- og likestillingsminister, håper jeg virkelig du har tenkt over hva 2 fulltidsarbeidende foreldre sitter igjen med av tid til sine barn??

Ved å ta en 100 % stilling, må jeg nødvendigvis avlevere barna når barnehagen åpner og hente når den stenger, altså fra 7.30-16.30, hver dag.
Jeg ville ha forsaket tidlige ettermiddager fri, der jeg kan handle før jeg henter ungene.

Der de er hjemme sammen med mor (og hverandre) fra tretiden hver ettermiddag, leker og koser seg, hjelper litt med middagen, krangler litt seg i mellom og sirkler utålmodig rundt komfyren når klokken nærmer seg 16.30 og pappa kommer hjem.

Jeg forsaker å ha et slikt liv, at jeg selv OGSÅ kommer hjem, sliten, fra jobb kl 16.30, sammen med 2 små, som nok er like sultne, trøtte og leie som oss, og deretter starte på middag. Med det resultatet at straks middagen er fortært må kveldsen på bordet, for minstemann legger seg kl 18.

Når jeg velger å jobbe deltid velger jeg omsorg for og tid sammen med mine barn og min familie NÅ. Jeg velger å legge puslespill "midt på dagen", slå på trommer, bygge lego og lese bøker. Jeg velger å kose med minsten på fanget og ro til fiskeskjær.

Jeg velger å slippe den mye omtalte tidsklemma, skrikende unger på butikken, stress og magesår. Jeg velger å investere i det aller mest dyrebare jeg, og vi, har: Våre barn!

På den måten, tror jeg, at jeg på best mulig måte investerer i fremtiden. Så får jeg legge av penger selv da til pensjonisttilværelsen, for jeg er ikke villig til å forsake livskvalitet og glede her og nå
for å oppnå en litt bedre økonomisk situasjon om 30 år!

Jeg vil kose meg akkurat nå! Sammen med det mest dyrebare jeg har!

1 kommentar: