Årets julekalender går til.......

Denne julekalenderen ble visstnok brodert til meg av min morfars kone, da jeg var baby (jeg har forøvrig alltid trodd det var til min mor den var laget...) Tidligere år har jeg brukt det som min julekalender og vi har laget pakkekalender til mannen min og meg på den. I år, i og med at vi bor her vi bor, har jeg istedet laget julekalender til min mor og far. Min mor har laget til min far og til alle oss barn i mange år, men hun ble helt paff da jeg sa at den andre pakken var til hun! "jeg har jo ikke fått julekalender på 34 år!" utbrøt hun og lo. Da er det jeg kjenner på en ørliten "nål" i magen. Er det sånn at vi for sjelden gir våre foreldre positive overraskelser? At vi må bli flinkere til å fortelle - og vise dem at vi er glade i dem, takknemlige for all hjelp? Svaret her må bli et stort "JA! Og julen er et godt tidspunkt å starte på." Det er liksom bare "på sin plass" at mor og far stiller opp, gir oss oppmerksomhet, en klem og små gaver i hverdagen. Men, nå når jeg er voksen, har jeg forstått at det er "på sin plass" at jeg skal bli flinkere! Og da startet jeg med en liten julekalender, med 2 små gaver på hver dag, en til mor og en til far :) Det er visstnok et ordtak som sier: "mange små blir til stor Å".