Her vises det sammenhenger mellom angst og depresjon og spill som World of Warcraft, som setter ting i et annet perspektiv.
At problemet (så mye som 15 % i aldersgruppe 16-21 år) er størst blandt øvre del av tenåringer er kanskje ikke overraskende. Problemet heri er at det er i disse årene viktige sosiale roller i forhold til senere arbeidsliv etableres. Det er i disse årene man (helst..) skal ta en videregående utdanning, og løsrive seg fra foreldrene.Samtidig raser hormonene og for mange med latente psykiske plager er det her i tenårene probøemene "springer ut".
For ja, man kan "lett" dokumentere en høy andel som spiller disse spillene som har angst/depresjon. Det som er vanskeligere å dokumemtere er hva som kom først?!
Det er et problem at enkelte, friske og glade ungdommer isolerer seg fra venner og omverden fordi spillet oppsluker alt annet, et annet aspekt er den flukten spillverdenen tilbyr de unge som i utgangspunktet har det vanskelig, og som kanskje ikke har et sosialt liv å isolere seg fra... For noen er flukten det som holder de til livet, for andre er det motsatte tilfellet...
Bare et tankekors i en ellers teknologisk og til tider usosial hverdag...
Spill kan være like vanedannende som stoff og alkohol og er ofte en form for flukt, jeg har selv en i min familie som var avhengig av WoW og det var helt forferdelig å se hva det gjorde med den personen. Glad for at det rettes fokus mot det nå, og selv om det blir litt "høna og egget", så hjelper det jo hvertfall ikke at de isolerer seg med spillet, så håper man kan finne løsninger for disse som kan hjelpe de utav det. Det har heldigvis endt godt for min venn, han kom seg ut i tide og har snudd livet sitt rundt :) *♥*
SvarSlettDet er godt å høre Mie :) Jeg har også en kompis som vi "lutselig" aldri så mer, etter at han brukte hvert våkent minutt foran pcen. Så vet litt om det :)
SvarSlett