En hjertesak

Jeg benytter ukens mandagstema til en hjertesak :)
En hjertesak for meg er at jeg synes alle må ta stilling til organdonasjon. Man vet aldri hvornår man selv eller en man er glad i mangler et organ, og vi vet heller ikke (heldigvis) hvordan og hvornår vi skal dø. Det eneste som er helt sikkert er at vi en dag skal dø, av en eller annen grunn. Men DET trenger vi heldigvis ikke å ta stilling til :)

Det vi trenger og ta stilling til, og diskutere med den nærmeste familien, er om våre organer skal få redde andres liv gjennom direkte organdonasjon eller forskning.
Hundrevis av nordmenn står i kø, og venter på et nytt organ som kan forbedre deres livskvalitet og kanskje til og med redde deres liv. De færreste tenker over dette før det er for sent. Min hjertesak i dag er ikke å overtale folk om å bli donorer, men ganske enkelt til å ta et bevisst standpunkt!
Vær føre var, ta stilling og informer pårørende om hvilket standpunkt du har!

En blomst til deg som tar stilling :)
Det var min hjertesak og mitt hjertesukk i dag :)

Like a Zoo?

Ja, noen ganger er livet så spennende og uforutsigbart, at det nærmest er en zoo. Men i denne sammenhengen, på ukens ABC , vil jeg heller se på en ganske alminnelig Zoo! Så får livets dyrehage vente til en senere anledning ;)

Da vi bodde i Aalborg hadde jeg årskort til Aalborg Zoo, og digget at jeg bare kunne stikke innom. Sett i bakspeilet stakk jeg alikevel for sjelden innom..
Men men gjort er gjort:)

Jeg kunne godt ønske meg at det var en zoologisk hage her i Bergen! I stedet har vi jo Akvariet, og vi har i det monste årskort der, men det er jo ikke helt det samme...


Det er utrolig hvor tett på dyrene man kan komme i en zoo, og minste gutten min elsker å se på dyrene mens store mannen min elsker og ta bilder av dyrene.
vi hadde dessverre ingen tilgang til noen zoo før dette innlegget, så jeg poster derfor bilder fra et besøk vi hadde i en åpen bondegård :)

Ny bukse

I det siste halve året har det blitt mye strikking av gaver til andre, og det har jo selvsagt ikke latt det bli mye tid tilovers til strikking til Mattiasen min.

(Jakken han har på seg på dette bildet, strikket jeg rett før det halve året nå startet..)


Mattias har visst vokst litt i det siste, (eller er det meg som krymper klærne hans?)

Uansett: Strikkebuksene han hadde begynte i hvert fall å bli litt små.

Strikkebukser er som kjent, fantastisk praktiske til bruk i barnehage, under regntøy og under ellers klumpete kjeledresser her til vinter, så helt klart: Et svært nødvendig tilskudd til garderoben :)
(Det synes jeg i hvert fall)

Da jeg oppdaget hvor dårlig strikkebuksetilstanden var i skapet til gutten, måtte mor her kaste seg over prosjektet: "Gutten kan jo ikke fryse i vinter!" og satte i gang med strikkebukse i str. 2 år!

For det måtte han vel minst ha?!

Jojo, 2 uker senere er buksen ferdig (strikket av rester og derved valgfritt mønster).

Den er vel litt for stor, men den er deilig, myk og har god plass, hvis man velger og se på det på den måten...

Det var litt vaskelig å få tatt bilder av krabaten i dag. Han er ikke alltid like villig til å stå i ro osv..

Men, men, litt inntrykk får man jo i det minste av verket :)

Dagens runde

I dag har Mattias og meg besøkt to koselige og litt spesielle butikker, som begge ligger litt utfor allfarvei.

Først var vi på Alpakka-apoteket i Drotningsvik. Her selger de en del fra Rice i tillegg til nydelige (og ikke minst deilige) klær fra Alpakka. (Som forøvrig også blogger)

I dag skulle jeg mest se på utvalget (lommeboken er litt slunken sist på måneden), men kom alikevel hjem med en nydelig håndlaget hårklemme, litt naturlig sjokolade og bakeformer fra Rice... Det er ikke så lett som man skulle tro "å bare kikke littegranne..."

Deretter gikk turen tilbake til Askøy!
Anne på landet, her ute på Askøy (men de selger også på nett) selger et utrolig mykt og deilig babyull-garn, som i tillegg er billig (feks. ca 40% billigere enn Dale sitt babyull). Planen min var å svippe utom og kjøpe garn til en selebukse min kommende nevø skal få når han blir født. Men det var ikke helt enkelt å kun kjøpe garn her nei...
Utover garn selger de interiør og blomster. Jeg falt pladask for denne nusseligste kuen og lysfatet. Disse skal få pynte på sofabordet når poden er lagt, forebygger knusing første dagen;)

Historie

Ukens Mandagstema er historie. I dag velger jeg å tolke historie som "fortelling" og ønsker og presentere en helt spesiell bok (historie) for dere!
Jeg gir dere historien om:
Muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans.

En fantastisk bok om dyr, biologi, hevn og, ja i høyeste grad: bæsj!

Dette er en historie som fenger barn i alle aldre, så er ikke årets julegaver til de små allerede planlagt, er dette en historie det er verdt å legge under treet :)

Livets små gleder :)

Etter en liten uke med sykt barn i hus, etterfulgt av arbeidshelg, er det godt å nyte fristundene om kveldene. Gårsdagen nøt jeg til vannet ble kaldt og til boken var slutt :) Det var deilig, og kunne bare toppes ved å bli invitert på middagsklubb i godt lag på en søndag. Med 3-retters og godt selskap, kunne ikke helgen avsluttes på en bedre måte :)

Ha en nydelig uke!

Med de beste intensjoner..

Som "forberedelse" til morsrollen, leste jeg Tveitereids bok. Den drøfter barnefamilier sett i forhold til samfunnets krav og forventninger samt den endringen av familieform som vi har gjennomgått på halvannen generasjon. I boken er det stort fokus på at samfunn og politikere ØNSKER at alle skal jobbe fulltid for å sikre samfunnsøkonomien, for landets del og at det ikke er for barnas del at barna på død og liv skal i barnehage fra de er knappe 1 år. Samtidig får vi hele tiden høre utsagn som: "Alle barn trenger.." og "barna har godt av..."
Utsagn som svelges av oss foreldre, fordi vi oftest sett ikke har så mye valg...

Jeg bestemte meg tidlig for å la Mattias være i den trygge basen familien er, lengst mulig!
Med de aller beste intensjoner om å la Mattias gradvis tilvennes barnehagehverdagen, ved å utsette oppstart til han var 15 måneder, og la ham gå på halvt til han fyllte (minst..) 2 år, følte jeg at stien var lagt for hvordan vår familie, og lille Mattiasen med, skulle få det best mulig. Det innebar jo (selvsagt?) at mor i huset minimum jobbet 2 helger i måneden samt en kveld i løpet av uken.Det ble plutselig behov for 2 biler, nøye planlegging vedrørende hvem som skulle hente og levere og jeg har flere ganger følt meg presset over økonomi eller hatt dårlig samvittighet over alt vi ikke rakk. Alt skulle jeg få gjort de timene Mattias var i barnehagen, for fridagene skulle brukes til å kooose oss :)
Fridagene er blitt brukt på koselige ting som småbarnstreff, svømmekurs og mengder med kosing og lek :)
Og: Joda. Resultatet er i høyeste grad at Mattias får være flere dager hjemme enn han er i barnehagen OG at han får kortere dager i barnehagen enn mange andre barn. Men den berømte tidsklemma er også blitt en konsekvens av det valget, i tillegg til at det nå er uhyre sjeldent at far og mor i huset får gjort noe kjekt sammen. Vi har eksempelvis ikke en gang klart å gå på kino sammen, bare mannen og jeg, på halvannet år! Men hva som er best for familien burde vel være det samme som hva som er best for Mattias?
Han får tilbringe masse tid sammen med mammaen sin. Men er det bedre? Er det til det beste for FAMILIEN F at vi har så få kvelder og helger sammen?
Nå har jeg tatt en beslutning om å søke full plass allerede fra januar, og har sagt ja tak til en fast stilling på videregående skole som miljøarbeider. Kanskje er det til det beste for familien F at mor ikke er på jobb om kveldene, helgene og alle helligdagene? Kanskje er det beste at vi nå får en stressfri hverdag i tillegg til 8 ukers sommerferie og fri alle høytider?!
Ja, DET tror jeg nok :) I bunn og grunn tror jeg alle barn det bra dersom de er del av en familie som har det bra!