En tid til å nyte...

Dagen i dag har vært et premieeksemplar av arten nydelige høstdager.

Etter et deilig kafe´besøk sammen med gode venner etterfulgt av en tur til frisøren (som gikk overraskende bra) med Mattias, bar det ut i Lien for en rusletur for mor og sønn, mens faren tok en joggetur. (Ja, mannen er blitt imponerende flink til å få løpt noen turer, og truer med å komme i knallgod form...)

Vel ute i skogen kan man fort bli trollbundet, og Mattias og meg rakk nok ikke å gå mange hundremeterne, før faren var på retur. Men det var jo heller ikke mosjonering som var MIN plan ;)

Det er helt utrolig hvor spennende vann er!

Mattias kan bruke mye tid på å kaste kongler og stein i diverse små og store vann, og i dag var det rikelig anledning til det :)

Personlig kunne jeg godt tenkt meg å sanket sopp av ulikt slag og lagd noe lekkert, men diden min kunnskap om sopp er ikkeeksisterende er det foreløpig tryggest og fotografere dem som ser litt morsomme ut... Kanskje et soppkurs neste høst hadde vært på sin plass?

Med eller uten sopp: Vi har storkost oss ute i solen, og har alt lagt planer for morgendagens tur, som nok må inneholde litt bedre tid, matpakker og kakao :)

Gleder meg allerede!

Høst og mating

Det er atter en nydelig høstdag her på vestlandet!!

(det lyder jo helt utrolig! Men det er sant!).

Etter en runde med svømming i terapibadet (det er svært begrenset hvor mye svøming det faktisk blir, nærmere plasking, fra både mor og sønn sin side, men deilig er det nå uansett...), gikk turen til Florvåg.

Der kunne bilen min bli vasket mens Mattias og meg gikk bort til Storavannet og matet endene (og litt oss selv) med matpakkene våre.

En superkoselig formiddag :)

Det var vittig med endene, de kom faktisk svømmende mot oss når vi stoppet vognen, leenge før vi fant frem mat til de. Og de kom ganske tett på. Et par stykker var så trygge (eller sultne?) at de kom helt bort til vognen!

Så det tyder vel på at de er vant til å bli matet her ute, og det er jo koselig det. (Vi må vel bare huske å fortsette og gi de mat gjennom vinteren nå, som de er så godt vant..) Nå skal Mattias sove litt mens jeg slenger meg litt på sofae, så har vi ny energi til resten av dagen :) ha en nydelig dag!

Deilig :)

Her på vestlandet har vi hatt en nydelig helg!!

Det føles som om de siste krampetrekningene av sommeren er over oss nå, med knallblå himmel og solsteiken i ansiktet er det lett å glemme at det egentlig er høst, men vi nyter det ikke mindre av den grunn, for å si det sånn :)

På toppen av det nydelige høstværet fikk jeg overraskende nok fri i helgen (sjefen hadde dobbeltbooket, og da fikk jeg FRI!), så det har bare vært kos og velstand her i familien i går og i dag.

Gårsdagen brukte vi i Akvariet, etterfulgt av kafe´, shopping og rusletur i sentrum. Mattias har virkelig begynt å vise interresse for dyr, og da er det utrolig moro å besøke Akvariet. Her hjemme er det bilder av krokodiller som er det store, men han virket litt mer skeptisk til de levede eksemplarene som var i Akvariet ;)

Men nå har vi kjøpt oss årskort og kan dette innom der når som helst, så er de nok mer spennende neste gang :)
Superdeilig!

Dagen i dag har vi brukt på tur på Dronningen med appelsin og nistepakke og har ellers bare kost oss her hjemme. Det eneste kjipe med sånne deilige helger er at de så altfor korte... Nå blir det visstnok en uke med go´vær her, så da blir det masse tid til å sanke inn D-vitaminer og samle energi fra solen inni meg, til de lange høstdagene vi alle vet lurer rett rundt hjørnet.

nyt resten av søndagen :)

Høstjakt

Ukens Mandagstema, på en torsdag!

På en særdeles fuktig tur i Lien på Ask, i formiddag "jaktet" jeg på spiselige sopp!!

(Her hører det nok med å nevne at jeg har forsøkt denne soppjaktingen tidligere høster uten videre sukses også...)

Min høstjakt denne uken blir derfor noen av de uspiselige soppene jeg fant ;)

Jeg erkjenner at vi trenger kompetente mennesker med oss i skogen før jeg våger og spise soppene jeg finner, så nå er det bare å lete etter et semiprofft "sopplag" vi kan jakte sammen med!

I dag synes jeg i hvert fall at vi kun fant skumle sopp ;)

vått, våtere våtest

Ja, så var høsten over oss igjen.

Det føles litt som om jeg våknet en dag og plutselig var sommeren definitivt slutt og det var full høst utenfor.
(Jeg mener helt bestemt at den dagen var ca forrige helg... Siden har det stort sett bøttet ned!)

Så da er det bare å finne frem regntøyet og ullundertøyet, for nå er vi i gang!

Men men. Små barn store gleder er det noe som heter:)

En liten time ute i øsepøseværet sammen med en liten knott setter ting litt i perspektiv:
For hva er vel morsommere enn vann?

Jo det må være sølete vann!

Skittent deilig vann full av grus og jord og bittesmå levende ting som kryper rundt!

All verdens lekeapparater kan aldri måle seg mot en real sølepytt!

Ha en fantastisk regnfull høstdag, store og små :D

P.s. Ikke glem å stille kakaoen og stearinlysene frem også da. Gjerne rett ved siden av det gode pleddet i godstolen...

Sølevann

Nå synes jeg virkelig at det begynner å føles som høst..... (Noe som egentlig passer meg dårlig i og med at vi har invitert 50 stk til sommerfest og grilling i helgen..) Men men :) Det er nå mange ting jeg liker med høsten og:

Å sitte inne under et pledd med kjæresten, en kopp rykende varm te eller kakao og masse stearinlys er noe av det jeg liker aller best. Eller å gå en skogstur når du kjenner at det blåser så mye at det føles som om hjernen blir "skyllt" av vinden.

Mattias derimot elsker bare vann!

Han elsker vann og han elsker alt som skjer ute :)

Da er dette rimet av Sigbjørn Obstfelder mitt valg for en helt vanlig mandag!

En er en og to er to

En er en, og to er to -
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zikk zakk,
vi drypper på tak,
tikk takk,
det regner idag.
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,

deilig og vått
deilig og rått!
En er en, og to er to -
vi hopper i vand,

vi triller i sand.
Zikk zakk,
vi drypper på tak,
tikk takk,
det regner idag.

Ha en nydelig dag med eller uten regn og plaskehopp i diverse sølepytter ;

Ut på tur aldri sur :)

Innimellom flyttekaoset bestemte jeg meg for å ta en hviledag i dag. Noe som er særdeles velfortjent, synes jeg i hvert fall selv:) Alt er pakket, det som skulle selges er solgt, bosset er sortert fra, og alt jeg klarer å flytte alene er kjørt vekk. Så da.... Ut på tur aldri sur :)
Etter en sms til en fotograferende venninne, var det bare å kaste vognen i bilen, plukke med kamera og skjerf, og komme seg ut! Planen var å kjøre til Ask, men bilturen ble for lang for den lille valpen min venninne hadde med, så da ble det Ingersvannet igjen da:)
Synes det var morsomt at det enslige eplet fortsatt henger der, så måtte jo ta et bilde av det da...Vi har jo liksom fulgt det litt på turene de siste 2 månedene, det ser faktisk fortsatt litt fristende ut... Ellers var det selvfølgelig en deilig tur! Jeg kommer ikke helt over hvor nydelig høstvær vi har hatt sålangt i høst! Da er det jo ekstra godt når jeg får brukt det. Og Mattias elsker jo også å være ute, men sovner som oftest hvis han må være i vognen. Jeg kan jo ikke bruke babybjørnen hver gang vi går tur heller, han veier jo tross alt over 8 kg, så det begynner å merkes i ryggen etter lengre turer gitt:)
Men deilig er det i hvert fall. Håper alle har nytt dagen så langt. Nå står det en halvtime med kaffe og oppdatering i blogglandia for tur, før min far og meg sammen skal tilberede dagens middag (vi lever jo som storfamilie for tiden, og skal gjøre det i 2 måneder). I dag er det en klar favoritt, saltatorsk med hvit saus og masse gulerøtter, som står på menyen. Bon appetit!

Skogen er fri for alle?

Når jeg nå bor i samme området som jeg vokste opp, blir jeg noen ganger vemodig når steder jeg har vært glad i endres.
Siden jeg var barn har området frem til og rundt Ingersvatnet vært et sted vi gikk turer, syklet og lekte. Den gangen, som nå, var det drikkevannet vårt. Ingersvatnet har også vært et yndet sted for hundeeiere og lufte hundene sine ved, og det har vært en uskreven regel som heter at i det området er det ok for hundeeierne og la sine firbeinte små venner løpe fritt og leke. Kanskje er det det som er grunnen til at vi ikke lengre får gå ned til vannet? Ikke vet jeg. Det jeg vet er at etter det nye renseanlegget ble bygget i 2007, har vannet blitt inngjerdet, og med det er noe av sjarmen med stedet borte. Nå stopper turen i et gjerde, og vi må snu 180 grader og gå hjem igjen. Det føles som jeg blir snytt for "det beste" ved turen min. Men men. Tidene endrer seg, og hygienekravene med dem. Jeg går ut ifra at det er til våres eget beste at barn, voksne og hunder ikke lengre har adgang til å leke i området.
Jeg liker fortsatt å gå tur der, men det er jo ikke like koselig når veien er asfaltert og vi så vidt skimter Ingersvatnet i det fjerne!

Boller og helg!

Da jeg stod opp i dag, var planen for dagen allerede lagt. Jeg skulle sette en bolledeig, kjøre mine foreldre til togstasjonen og litt senere få besøk av en venninne med 2 jenter som skulle hjelpe å trille runde, flotte boller. Deretter skulle vi ut i det fri med nystekte boller og kakao. I dag har det til og med vært perfekt turvær, bolleoppskrift fant jeg i blogglandia og alt har gått helt etter planen :) Vi har hatt en koselig formiddag ved Ingersvannet, hvor høsten virkelig er satt inn, (det merkes forøvrig på andre områder også, i og med at jeg måtte skrape is av bilen min i morges...). Vi voksne fikk mast, Mattias sov og jentene tumlet rundt innimellom kakao, boller og kakemenn. Vel hjemme sov Mattias akkurat lenge nok i vognen, til at jeg fikk ryddet halvparten av alle hagemøbler og blomsterkrukker vekk for vinteren, før vi med kalde kinner og smil om munnen gikk inn for litt leking, igjen:)

Nå skal resten av denne ettermiddagen nytes med en kopp te, resten av bollene og en sofa.
God helg:)

Cafe Lunas fristelser

I vinter åpnet den første "ordentlige" kafe'en på denne øyen. I et koselig lite lokale har Fru Luna og hennes mann malt, hengt opp kunst av lokale kunstnere, montert disker, bord og stoler og satt inn en deilig sofakrok, som skapt for Mattias og meg når vi skal møte en venn eller tre en stille formiddagstime. Da kan Mattias ligge og pludre på sofaen mellom oss, med oppmerksomhet fra alle vinkler, mens praten går.
Vel har hun laget det koselig for oss, fru Luna, med blomster og levende lys. Men det er intet imot den perfekte koppen med kaffe, de deilige hjemmebakte kakene, delikat toast og lun stemning på en høstgrå dag.
Etter et formiddagsbesøk her er en ellers så trist og regntung dag, en liten smule lettere å smile seg igjennom.

En deilig dag

En kjølig høstdag med klar, blå himmel er en sjeldenhet på vestlandet. Da er det opp og ut. Mor og barn i ull og varmt tøy, kameraet over skulderen, babyen i bæreselen, og ut i skogen med oss! Heldigvis bor vi tett ved flere skogsområder, vi har mange valgalternativer over tursteder. Fredag falt valget på Ingersvannet. Det er tettest på, og god vei å gå på, (har til tider litt angst for å snuble når Mattias henger på meg).


Utrolig friskt og deilig! Jeg er sikker på at Mattias nøt det like mye som jeg gjorde. Med store øyne, go´lyder og plutselige latterutbrudd, virket han i hvert fall mer enn tilfreds!

Stemningen og roen var upåklagelig! Pust som blir til frostrøyk, Lyngen står kjempefin, bladene er gulnet og faller på bakken. Et enslig epletre som på mystisk vis er vokst opp like ved stien og noen få blomster som har overlevd nattens frost og skiller seg sterkt ut blandt den ellers så grønne, gule og brune skogen i dag. Slik var stemningen i dag. Fantastisk deilig å ha muligheten til å nyte en slik dag, og gripe den! Jeg er ekstra glad jeg brukte dagen i går så bra, når det nå er surt og sidelengs regn i dag igjen... I dag er det innevær og Lunavær. Ha en flott lørdag:)

NÅ er den fine høsten her

Etter å ha sett 3 uker simpelthen regne vekk i september, var jeg sinnsykt fornøyd da jeg våknet i morges og kunne se litt soloppgang bak disige fjell. Faktisk så fornøyd at jeg listet ut på altanen med bare føtter for å prøve å forevige øyeblikket. Javisst var det kaldt på mine små tær, men det var en "god" og forfriskende kald følelse, som jeg nesten fortsatt merker litt i kroppen!
Bildet yter ikke rettferdighet til synet, men jeg legger det nå ved alikevel. (min fotograferende mann ville nok ha bedt meg om å hente et annet objektiv, og gjerne stå fra en annen vinkel, men nå gjorde jeg jo ikke det...)

Sånn høst som vi har i dag elsker jeg, og jeg vil nyte dagen med å ta Mattias i bæreselen og gå en tur, treffe en god venninne på kafe Luna og avslutte formiddagen med 5 måneders kontrollen på helsestasjonen. Deretter er vi mer enn klare for en ny deilig helg:)

Snart vinter?

Været er alltid et yndet samtaletema på vestlandet, så nå har jeg sjekket litt... Jeg leser at det gjennomsnittlig skal være 16 nedbørsdager i september måned på Erdal. Jeg finner ikke info om gjennomsnittlig nedbørsmengde, men jeg er hellig overbevist om at du neppe finner mange septemberér med mere regn enn vi har hatt i år! (Eller føles det bare slik?) Om vi sprenger statistikkene denne måneden eller ei, det har plasket ned mer eller mindre sammenhengende i minimum en uke nå, og jeg begynner så smått å bli værsyk, og glede meg til vinteren.

Jeg er ellers et desidert julemenneske, og bruker oftest halve høsten på å se frem til julepynt, snø, baking og stearinlys. Derfor føres interressen min over på det vi kaller vinter. I følge storm sine nettsider var det gjennomsnittlig, (regnet utfra de siste 10 årenes månedsoversikter over Erdal) aldri kaldere snitt-temperatur enn 1 grad i døgnet, som kaldeste måned står februar. Kanskje vi nå skjønner hvorfor vi "aldri" har hvit jul lengre? Vi minnes vel alle vintrene som barn, med aking, snømenn og lykter i snøen. Jeg har i hvert fall mange slike minner, og erkjenner at dersom min sønn skal få slike minner, må jeg være beredt til å ta fri på timers varsel og utnytte hver snøtime som evt. kommer. Det er nesten slik at alle skoler og barnehager på vestlandet bør legge alle andre planer enn "lek i snøen" til side, når og hvis muligheten byr seg i vinter! I fjor gjorde jeg nettop det. Første dagen jeg våknet til snø, kastet jeg meg i bilen, kjøpte akebrett og skyndet meg hjem for å låne min niese. På den måten hadde jeg også en unnskyldning for å leke i snøen :)
Det er mange år siden jeg akte så ofte som jeg gjorde i vinter, og det må innrømmes at jeg nesten hadde glemt hvordan man lager en snømann... Det er nesten trist å tenke på, så jeg lover hermed å vie fremtidige snødager til å gjenoppta kunsten å leke i snøen, og oppfordrer alle dere andre til å nyte den i stedet for å klage over måking og kulde!