1. mai 2010

I dag er det 1. Mai.
DA kjenner jeg at i dag blir jeg litt ettertenksom. For hva betyr 1. Mai? For meg og for deg, i 2010? Siden 1947 har det vært en offentlig høytidsdag i Norge, en bevegelig helligdag, men det er jo så mye mer enn det, egentlig, eller?
Jeg kjenner på at det først og fremst, for folk flest, bare er en fridag, eller, selvsagt, arbeidernes fridag, (med unntak av meg og alle mine kollegaer da, for jeg skal på senvakt om noen timer - og det gir jo gode penger...) for 120 år siden ble den første 1. mai feiringen gjennomført i Norge, med tog og taler (mange markeringer ble utsatt til nærmeste helg for å ikke komme i konflikt med arbeidsgivere). Frem til 1919 var det fremste, om ikke eneste, kravet, lovfestet normalarbeidsdag på 8 timer.
Bare tenk at i 30 år demonstrerte folk for ting vi i dag tar som en selvfølge. Eller dvs at vi (noen av oss i hvert fall) synes det er skrekkelig at vi må være på jobb i hele 8 timer!! Dengang var parolen: "8 timer arbejde, 8 timer frihed og 8 timer hvile!" Det virker da som en rettferdig inndeling etter mitt syn :)
(bildet er fra et 1. mai tog på Rjukan i 1919)

Så lenge jeg kan huske har jeg kun deltatt på en enkelt 1. mai markering. Det var heller stusselige greier. Vi gikk i et demonstrasjonstog, ca 30 mennesker, og demonstrerte for likelønn om jeg ikke husker helt feil. (Det gjør vi forøvrig fortsatt, og dette er noen år siden...) Toget startet ved rådhuset og gikk til Folkets hus (dvs, ca 300 meter). Der gikk vi inn, et par taler ble holdt, snitter og kaffe ble fortært, og vi gikk hjem igjen. Etter den gangen har jeg holdt meg hjemme, fulgt litt ekstra med på nyhetene om noe interressant har skjedd i løpet av årets markeringer og ellers bare tatt det som en velfortjent godt betalt dag på jobb!!

Men selv om jeg ikke er blandt de som går i tog og lytter på alle talerne rundt om, så er nok 1. maifeiringen kommet for å bli! Utenom å være en mulighet for å i fellesskap markere standpunkt, demonstrere og samles, gir også dagen all verdens arbeidere et lite klapp på skulderen, og en pust i bakken, om de velger å ta muligheten...

Hva skal vi med barn?

I januar starter jeg å jobbe igjen deltid, og min mann blir hjemme de dagene jeg jobber i 6 måneder. Deretter var det min opprinnelige plan at Mattias skulle begynne i barnehage 2-3 dager i uken. Jeg har hatt mye tanker igang rundt hva som er best for Mattias, og hvordan vi vil at hans barndom skal være. Da jeg kom over denne boken av Simen Tveitereid, fallt en del ting på plass for meg... (les intervju med Tveitereid) Det viktigste for meg er at Mattias blir et trygt og harmonisk barn, og ved å se på all forskningen denne boken understøttes av, ser jeg at løsningen på det blir å holde ham ute av barehage frem til han er 2 år, og kvalitetssjekke den barnehagen han skal starte i som 2 åring. SV har snemlig stort fokus på at det skal være nok barnehageplasser (det er nemlig svært bra for samfunnsøkonomien på kort sikt om alle sender sine barn i barnehage fra de er 10 måneder, for å jobbe 100%), uten at det er noe fokus på kvalitetssikring av barnehagene. (her refererer jeg til antall pedagoger per barn, utskiftninger av vikarer, dårlig inneklima, utrygge uteområder og manglende uteområder)
Jeg gleder meg til å starte å jobbe igjen, selvsagt! Men det er MITT behov! Og Mattias skal ikke straffes fordi hans foreldre har behov for å arbeide litt. Da får det bli min oppgave og flekse hverdagen til, med hjelp fra Mattias sin mormor, slik at Mattias nå får de 2 viktigste årene hjemme, før han sendes ut i den store verdenen som en barnehage er.
Siden norske førskolelærere bruker Jesper Juul mye for tiden, avslutter jeg med et sitat av Jesper Juul: Det er naivt å tro at barnehager er til for barnas skyld. Det har de aldri vært!

Av og til må jeg være litt alvorlig

Man kan argumentere for og mot verdens eldste yrke til man blir grønn i hodet. Man kan forby og straffe kjøp og salg av sex. Men jeg tror nok, dessverre, at man aldri kan forhindre at det foregår!
Dagens blogg vil handle om prostitusjon, i det håp at et enkelt menneske eller to i hvert fall tenker over konsekvensene dagens lovgivning medfører for de unge jentene som ser seg tvunget til å trekke på gaten.
Jeg mener sterkt at alle mennesker alltid har alternativer, og tar valg utfra det. Når et menneske har det så vanskelig at det valget som taes betinger at du ikke lenger bestemmer over din egen kropp, blir det ikke lettere av at politikere forbyr det du gjør.
Som siste land i Skandinavia er det fortsatt lovlig prostitusjon i Danmark. De danske prostituerte har noen rettigheter og en trygghet som for lenge siden er slettet fra de norske prostituertes liv. I disse dager debatteres det i Danmark om man skal forby sexkjøp. Foreløpig formidles faktisk prostituerte av det offentlige til feks. psykisk utviklingshemmede og psykisk syke. Noe som muligens gjør at statistikkene for overgrep og voldtekter utført av denne gruppen mennesker er lav?
Lovforslaget er kun et populistisk og utelukkende politisk utspill, kommet uten tanke for hverdagen på Istedgade, og alle de små husene rundt i det danske land.
De som jobber i miljøet med de prostituerte i Norge rapporterer om flere og grovere voldshendelser etter forbudet ble innført her. Utnyttelsen av stadig yngre jenter, hallikvirksomhet og trafficing er også økende. Så hvem har vi hjulpet her til lands? Vi har hjulpet sadistiske menn til å slippe unna med vold. Vi har hjulpet bakmennene som nå er sikker på at deres "jenter" holder munn om vilkårene de lever under, og vi har hjulpet de politikerne som synes det ser pent ut, å på papiret, ha et land fri for prostitusjon. En avgjørelse som ble tatt uten noen forskning eller resultater fra andre land som kunne dokumentere noe som helst positiv effeket!
Nå krysser jeg faktisk fingre for at loven IKKE innføres i Danmark, slik at jentene der i hvert fall en liten stund til kan anmelde overgrep, få legehjelp og sikrere rammer rundt sin jobb. Når alt kommer til alt er det kanskje på sin plass med gjennomgang av arbeidsmiljøtilsynet?

Hjemme med mitt eget barn!

Det debatteres for fullt om kontantstøtten skal videreføres, økes eller fjernes. Flertallspartiet på Stortinget ønsker å beholde den for ett-åringer men fjerne den for to-åringer. Diverse andre partier splittes i meningene sine og går fra å fjerne (eks. SV) til å øke den (eks. Krf).
Jeg mener summen er for lav til å gi "folk flest" en reell mulighet til å bli hjemme med egne barn på fulltid, men at den samtidig per dags dato i det minste gir en mulighet for at foreldre kan velge sine barn i noe grad.

For meg fungerer den godt nok til at jeg kan, og vil, bli hjemme på halv tid med Mattias og kun ha ham i barnehage 2 dager i uken, når den tiden kommer. Det viktigste for meg er at jeg får valget selv. Med dagens regjeringssammensetning ser det dog ikke veldig positivt ut, så jeg velger å følge Norsk kvinne og familieforbund og delta på underskriftskampanjen. Noe jeg håper du også vil gjøre dersom dette er en sak som opptar deg. Fortsatt fin dag :)

Min borgerplikt

Jeg må ærlig innrømme at i år nok er første året jeg virkelig har prøvd å følge med i valgdebattene. Utover det har jeg deltatt i diverse valgtester, for å se hvem som støtter det jeg selv har kommet frem til at det er riktig for meg å stemme for å oppnå.
Men det er vanskelig! Det er en stor uting i norsk politikk, ja formodentlig i all verdens politikk, at de menneskene som er folkevalgte, tilsynelatende er mest opptatt av å fortelle hva de andre folkevalgte har gjort og i fremtiden kommer til å gjøre feil.
Nå har Bergens Tidende startet med det de kaller "faktasjekk" i et forsøk på å hjelpe oss til å se hva som er korrekte uttalelser og hva som "bare er blitt tolket og vridd i den retningen det passet vedkommende parti".
Jeg vil kjapt gi 2 eksempler tatt fra faktasjekk.no: Stoltenberg uttalte at "Klimagassutslippene går ned". Da støttet han seg med at de i de siste 2 årene hadde gått litt ned, men unnlot å si at utslippene økte de to foregående årene... Tilsammen? Økning i løpet av perioden.
Dette er nesten "tilgivelig" siden tallene han presenterer er korrekt, han starter bare feil sted... Samtidig, hvordan skal vi kunne stole på at ikke alt presenteres slik?
Per Sandberg derimot kommer med en uttalelse som er så klart oppspinn at det er utilgivelig, nemlig: "Alle overfallsvoldtekter de siste tre årene begås av ikke-vestlige innvandrere."
Når politikere, presterer å slenge ut slike utsagn, som om det er et faktum bekymrer jeg meg stort for graden av selvstendig tenking som foregår i hodet på de velgerne som tror på utsagnet. Samtidig er det pokker ikke enkelt. Politikk er full krig, det kjempes med nebb og klør og alt er tillatt! Det kan virke som om det gjøres mer komplisert enn det er for å sikre at vi som velgere mister tråden, blir forvirret og til syvende og sist godtar at de folkevalgte på Stortinget er mer opptatte av å være uenige enn å jobbe for at vi skal få et enda bedre land å bo i. At de mister respekten hos velgermassen samtidig det tar de ikke så tungt. Kanskje det har sammenheng med at de vet hvor få av oss som virkelig følger med? Kan det ha sammenheng med at vi husker så kort? Hva vet jeg?! Jeg har som sagt lyttet, lest og følt i år, levert min stemme på Kundetorget, og da er det ikke mer jeg kan gjøre i denne omgang, eller?

basale behov

Det er et kjent uttrykk at "jo mindre du har jo mer vil du ha". Når uttrykket brukes er det ofte snakk om penger, eller andre materielle goder. Det er tydeligvis det som er viktigst for folk flest. Dvs. det er det viktigste så lenge alle primær behov er oppfylt... For meg har de siste månedene med manglende og avbrutt søvn, fått meg til å forbinde dette uttrykket med kun det. Søvn. Endelig har jeg da fått merket på min egen kropp hvor korrekt Maslows behovspyramide er! Det eneste jeg klarer å tenke på er at jeg er trøtt.
Da er det lett å dra paralleller til barnas arbeidsdag som skoleelev, og hvor vanskelig det er for dem å tilegne seg lærdom, både faglig og sosialt, når de møter til time uten tilstrekkelig søvn, frokost og uten matpakke i skolesekken. Med paralleller til det forestående valget er det interressant å se hvem som prøver å skyve dette ansvaret, også, over på lærere og stat, og hvem som prøver å fortelle oss at "noe må strengt tatt foreldrene selv ta ansvar for".
Med gratis skolemat får selvsagt barna mat i kroppen, men er det rett at skolen skal oppfylle barnas primærbehov? Skal ikke foreldrene ta den jobben og la lærere gjøre det de er ansatt for?
Det er faktisk en menneskerettighet å få oppfyllt alle primærbehov, og det er statens jobb å overta dette ansvaret for foreldre som ikke har mulighet til å oppfylle sine barns behov. Dvs at det, etter min mening må være en direkte ansvarfraskrivelse, for å ikke si forsømmelse, når foreldre vil skyve ansvaret for mat over på skole og stat...
Nei, la foreldre og lærere fokusere på og ta ansvar for hver sin jobb!