Forventning

Jeg kribler av forventninger for tiden. Jeg kribler av forventninger om vår, varme, spiring, blomstring, lunsjer i solveggen med boblejakke og pledd.

Jeg vil ut på tur, jeg vil at gradestokken skal krype over null, jeg vil begynne å forberede meg på vårsesongen.

Ricco og meg snakket om det i går kveld, så rett etter jobb i dag stakk jeg innom hagesenteret - klar for å kjøpe frø og såutstyr. Jeg var selvsagt nødt å ha med litt vårblomster hjem også....

Og her sitter jeg nå. Jeg har kjøpt ting og tang for en knapp tusenlapp, og er sykt fornøyd med det! Jeg drikker kaffe og tar en sjokoladebit, og er ganske så fornøyd med det også! Og DA ser jeg det, svart på hvitt, i BT, at det faktisk er akkurat NÅ at det er meningen at vi skal begynne på denne jobben!! Sånn at vi KAN glede oss :)

Jeg har alltid fått høre at det er meg som alltid er så utålmodig og aaaaaalt for tidlig ute, og da er det jaggu digg å få lese at hageekspertene mener det er "alle de andre" som er for tålmodige og jeg som vet å nyte tiden frem mot våren ;)

Nå gleder jeg meg til vi får tid til å forkultivere frøene og plante sammen blomstene. SÅ skal dere bare se hvor flott det blir ;)

Bare barnemat

Som "supermammaer" flest har jeg ofte liten tid, og da kaster jeg halvveis inn strikken på noen områder, og en av de er matveien. Når alt kommer til alt MÅ maten ta noenlunde kort tid, for at vi i det hele tatt skal få spise middag før kveldsen serveres.  Jeg tenkte jeg skulle dele sunne og kjappe oppskrifter her på bloggen.

Derfor ELSKER jeg lettvinte OG sunne alternativer! Som dagens middag:
Smilende laks. det tar kun 10 minutter å lage + 30 minutter i ovnen (og de minuttene har jeg jo lov å ligge på gulvet å rulle rundt med ungene, drikke kaffe eller blogge, så den halvtimen er jo ikke stress akkurat...)

Oppskriften er enklere enn enklest:


Lag hvit saus og la den simre på lav varme mens du kutter 2 laksefileter i små biter, bland fisk sammen med en pose frosne grønnsaker (eller friske etter eget valg), hell over sausen og sett det i ovnen på 200 grader 30 minutter. (dekkes med ost etter ca 15 minutter).

Middagen synes jeg er viktig at vi spiser samlet rundt middagsbordet, selvom det sjelden blir en avslappet kosestund med 2 små som velter ting, går fra bordet, spytter ut mat osv.

Men jeg har et inderlig håp at om et par år blir det en avslappet kosestund for alle 4, om i bare holder fast rutinen.....

Etterfulgt av litt dessert, fruktsalat med vaniljesaus, (som for anledningen nytes ved sofabordet og ipad).

Mariusbesvær

Mariusbølgen har jo ridd landet (og strikkepinnene mine) det siste året. kjoler, pannebånd og luer i diverse fasonger er blitt til i sofakroken min. Så var det at mamma fikk Mariusboken til jul (av meg, faktisk...), og der var det jo oppskrift på vest!!
I og med at Mattias totalt nekter å gå med mariusgenseren sin (eller andre gensere forøvrig), og kun vil gå i det han kaller "kalde gensere", tenkte jeg at en vest var perfekt!

Det er den nok og, rent bortsett fra at den er et herk å strikke!!  Den skulle deles til ermehull midt i mønsteret, og det var jo greit, men det var jo umulig å følge mønsteret, speilvendt, på vrangen annenhver pinne!!! Etter er par mønsterfeil, ble jeg så sur at jeg bare strikket hele greiene sammen igjen... Ja, en korttenkt løsning.....

Nå har jeg et stk vest, uten hull til armene, som ikke er fellt inn i sidene - altså en slags liten pose med hals på! Jeg må vel bare krype til mamma når hun kommer hjem fra ferien, så hun får fikse opp for meg ;)

Med litt sying, triksing og klipping så blir det nok vest på gutten, men enhver plan om å strikke flere av slagsen er lagt, for evig tid, på is!

Kreativ?

Jeg har ikke akkurat overveldes av kreativitet og energi den siste tiden. Vinteren i seg selv drener litt krefter av meg, og når ungene vekselvis er syke, er det ikke fristende å begi seg ut på kreative stier når kvelden kommer.

Jeg fikk boken "Kreative mammaer" til jul av mannen i huset, og har nå bladd i den et par ganger, men først nå kom lysten til å lage noe over meg.

Egentlig kom ideen etter at ungene hadde lekt seg litt med fingermaling og svamping.

I boken har hun laget en superheltvimpel, sydd av gamle tegnerserieblader.

JEG ville heller sy en kunstvimpel, av ungenes malerier! 2 fluer i et smekk: Ungenes kunst får lov å komme opp å henge, og det ser litt kult ut!

Denne er jo lett å bytte ut med nye tegninger etterhvert som de blir eldre og :)

Overraskelser

Det er alltid gøyest å få ting når man minst venter det! (misforstå meg rett, det ER jo gøy å få gaver til bursdag og jul også, selv om vi vet om det i forkant...) Men det er ekstra kjekt når noen gir deg en liten eller stor oppmerksomhet i hverdagen.
Akkurat det er mine foreldre veldig gode til!

Denne stilige, og sykt komfortable, stolen fikk Ricco bare fordet at "mamma så at han hadde så lyst på den!" og så ble det en nydelig orkide til meg i går, fordet "den var så fin".

Stolen er alles favoritt! Ricco, ungene, katten og gjestene "sloss" nærmest om å sitte der, så egentlig burde den fått oss til å skifte ut det øvrige møblementet.....

Det er intet annet å gjøre enn å takke og smile :)

(Kulen i pannen er ikke en gave fra mormor, men fra gyngehest-Tussien. Den kulen er den raskest blånende jeg noengang har sett forresten! Den gikk fra hudfarget til lilla på de sekundene jentungen ble løftet opp i farens armer etter fallet. Helt sykt!)

Nybakt frokost på 10 minutter?

En rolig lørdag morgen med nybakte rundstykker på 10 minutter?
Ja, det høres jo deilig ut det, og det får vi i dag!

Takket være at jeg glemte å avbestille månedens bok i bokklubben, blir det nystekte rundstykker til frokost!



I boken: "Lag mat sammen" av Sara Begner, fikk jeg oppskriften på kaldhevede rundstykker.

Det er kun å røre ting sammen (ingen elting), trille rundstykker, sette de på brett i kjøleskapet til neste morgen, romtempere de og steke de. Dagens "jobb" ble da: dryss på solsikkekjerner, sett på ovnen, vent!

Voila!

Nå er vi klar til å vekke mannen i huset, før det bærer avgårde til svømming i terapibadet :)

Nyt lørdagen!

Tørketid

I perioder skjer det svært lite her på Lillis verden. Det kan det være massevis av grunner til! Av og til har jeg ikke stort å "berette", ingen prosjekter jeg er stolt over (eller strever med) og ingen spennende utflukter.
Andre ganger flyr livet (og tiden) fra meg, dagene blir for travle og hjernen (og kroppen) for sleten til å fungere godt nok til å skrive noen ord når kvelden kommer. Slik har det vært nå, i en 3-ukers tid faktisk, for meg.
Kort og godt en tørkeperiode her på Blogglandia. Mens livet ellers har vært like begivenhetsrikt og normalt som ellers.

Vi går turer, koser oss, bygger lego, baker, besøker venner, ligger på sofaen, strikker, spiller, krangler, jobber og er mye småsyke.

Silje øver på massevis av nye ord. Hun kan blandt annet si: sitte, spise, banan, mamma, pappa, mormor, hei og hadet, uffy (Fluffy- katten vår) madia (Mattias)  - men til syvende og sist kalles alt manimanima, namenamenamenam (ikke et eneste blabla-ord i hennes munn)
Så det er mest av det: Laaaange tirader med manimanima og lignende sjarmerende ord :)

Ellers kooser vi, med de vakreste barna vi kunne ønsket oss :)


Nå håper jeg tørkeperioden fikk en brå slutt, og at jeg finner overskudd og lyst, til å igjen, sette meg ned her med min sletne mac! God helg :)