Skogen er fri for alle?

Når jeg nå bor i samme området som jeg vokste opp, blir jeg noen ganger vemodig når steder jeg har vært glad i endres.
Siden jeg var barn har området frem til og rundt Ingersvatnet vært et sted vi gikk turer, syklet og lekte. Den gangen, som nå, var det drikkevannet vårt. Ingersvatnet har også vært et yndet sted for hundeeiere og lufte hundene sine ved, og det har vært en uskreven regel som heter at i det området er det ok for hundeeierne og la sine firbeinte små venner løpe fritt og leke. Kanskje er det det som er grunnen til at vi ikke lengre får gå ned til vannet? Ikke vet jeg. Det jeg vet er at etter det nye renseanlegget ble bygget i 2007, har vannet blitt inngjerdet, og med det er noe av sjarmen med stedet borte. Nå stopper turen i et gjerde, og vi må snu 180 grader og gå hjem igjen. Det føles som jeg blir snytt for "det beste" ved turen min. Men men. Tidene endrer seg, og hygienekravene med dem. Jeg går ut ifra at det er til våres eget beste at barn, voksne og hunder ikke lengre har adgang til å leke i området.
Jeg liker fortsatt å gå tur der, men det er jo ikke like koselig når veien er asfaltert og vi så vidt skimter Ingersvatnet i det fjerne!