IKEA på en lørdag???

IKEA på en lørdag, høres, for mange ut som perfekt dag! For meg høres det ut som et mareritt, og jeg merker nesten svettetoktene komme bare jeg tenker på det...

Men spisestuen vår MÅ ut, og noe nytt MÅ inn! I og med at mine flotte foreldre har gavekort på IKEA, og gir et tilskudd til nye møbler, sender jeg derfor MANNEN i huset på IKEA på shopping! På en lørdag!

Heldigvis har jeg en mann som takler (og nesten liker IKEA) og i tillegg har han såpasse god smak (kombinert med gode veiledninger fra fruen) at jeg stoler på at han kommer hjem om et par timer, med nye spisemøbler til oss!

Jeg må innrømme at det er litt vemodig, for spisebordet vi har nå, har svigerfar laget for mange år siden til Ricco, men vi trenger noe større vi. Så venter jeg i spenning på hva mannen kommer hjem med og hvordan det blir seendes ut :)

Dont jinx it...

Ja, så slo den igjen da!! Kommentaren om at "jeg er frisk", var jo nødt å komme tilbake til meg...

(og en god venn kommenterte, så rett så rett, Don´t jinx it!)

Eller... Dvs at JEG er jo fortsatt frisk! Meeeen begge de to søte små er sjuklinger. De hoster og harker og snottet renner, mens feberen raser. Så kan det VEL være at jeg er frisk - men kjekt er det nå ikke alikevel!

Da er det nå greit de få minuttene innimellom, når jeg har lurt i de litt mat (i form av (favoritten...???) skive med majones, grøt og frukt - det er snart det eneste som glir ned) og paraceten virker en stakket stund. DA er det om å gjøre å kaste seg rundt å finne på noe som selv sjuklingene synes er gøy: Maling!

Og det var koselig det - helt til Silje fant ut at det sikkert smaker godt med sånn maling! Det gjorde det ikke!!! Man skal jo lære selvsagt, men da ble hun så rasende at det var helt uaktuellt for henne å male mer i hvert fall!!

 Så vi får nå se, om vi, i løpet av dagen får tid til et glimt av 2 opplagte barn (helst samtidig) så vi kan få malt ferdig? Jaja, et par minutter her og et par minutter der, det blir jo kjapt fem minutter det ;) Er dere friske?

Selv julen må ut en gang...

Jeg elsker julen, og kosen og pynten og alt, men jaggu er det deilig når alt forsvinner og, og vi kan se bordplater og vinduer igjen, istedet for BARE nisser og engler ;)

Både jul og bursdag er ryddet (og ikke minst: VASKET) ut!

(her er et helt tydelig bevis på at det trengtes av, minst en, årsak..)


Da er det deilig å nyte kvelden med hver vår nye kopp te, Mariuskopper fikk jeg til både jul og bursdag, av den vakreste venninnen min! For ikke å snakke om Riccos Yberpraktiske kopp, fra enklere liv (gave fra svigersene hans), gjør selv tedrikking litt nerdete,

 komplettert av at jeg endelig har fått meg kosebukse i rett størrelse ;)

Nyyyyte kvelden skal jeg nå med greys, te og mere Marius-strikk ;)

Skryt eller syt??

Jeg måtte smile litt for meg selv her. Jeg var innom facebook (noe jeg innrømmer å være innom flere ganger daglig faktisk...), her i sted, og scrollet nedover. Tenkte jeg kunne jo slenge ut en oppdatering (jeg er nemlig ikke så flink på statusoppdateringene der inne). Jeg kunne jo skrive feks ferdig på jobb eller Mattias er syk eller noe. Men så ser jeg at 90 % av alle oppdateringene handler om sykdom/dårlig nattesøvn/jobbstart, og de resterende 10 handler om "Ah jeg er i syden og kooooooooser meg" eller noe lignende.

Det er da det virkelig er utviklet seg slik at, facebook, som ble kritisert for å skape et glansbilde av livet, med kun skryting, er gått over til å bli baksiden av glansbildet, og regelrett sytete!
I og med at jeg hadde nå bestemt meg for å oppdatere statusen min, slo jeg til med "jeg slår bare fast at jeg er frisk". Så vet nå folk det i hvet fall ;)

Det er bedre med dårlig humor enn ingen humor;)

Jeg synes forøvrig det er kjekt å holdes litt oppdatert på hva venner og bekjente driver med, se bilder o.l., samtidig som det jo er trist når man innser at det kun er på facebook man er "venner", og at det er den kontakten man har - men sånn er det nå bare, det er jo grenser for hvor mange man har tid til å faktisk ha et personlig forhold til. 

KLARE SELV!!

Ja, 15 måneder gammel og et temperament som ikke kan måles!! Klare selv alt, vil hun, og blir rasende sint når hun ikke får det til... Vil spise selv (det er for så vidt greit for det klarer hun jo, tildels) kle av og på selv, hyyyler til når vi prøver å styre og hjelpe litt (spesielt siden begge beina er i en fot eller lignende) og vil klare alt storebror klarer. Det er jaggu ikke lett å forklare en prinsesse på 15 måneder at noen ting MÅ hun få litt hjelp med...

Men det er skjønt og da! Der hun sitter, i de mest jentete klærna og skrur på Mattias sin bil, kjører rundt med lastebilen hans og er full i skrammer og blåmerker etter dagens strabaser.

Det spørs om dette blir en trassig prinsesse eller en tøff guttejente om noen år... Ja, time will tell, er vel alt som kan sies om den saken ;)

Hurra, hurra, hurra!

I dag er Lillis fødselsdag! hurra hurra hurra!
Og ja, det er det! Jeg blir 34 år i dag (tiden flyr og bla bla bla, men den GJØR det!)

Jeg har bakt og styrt på i går kveld, "mistet" gulrotkaken da, så den lignet mest på et flykrasj,

men det kommer seg jo alltid med glasur og pynt!

Heldigvis gikk det litt bedre med min (og mannens og naboens) favoritt: Sjokoladekaken!!

Et sværa styr å lage til bursdagsbesøk...

 (Sletent "snart bursdagsbarn" kl 10 om kvelden etter kakebaksten er overstått, og ungene FORTSATT er våkne og "irriterende"!)

(hvis noen synes det er feil navn og alder på kronen "min" er det fordi min niese har bursdag dagen etterpå meg så vi feirer oss sammen!)

Heldigvis er det kjekt å ha bursdag da!

Her fant jeg muffins oppskriften (som var både god og lett!), oppskriften på de to andre er "mine egne" små hemmeligheter og er utrolig gode :)

Nå gleder jeg meg til besøk med taco og kaker etter jobb! Mmmmm

Å kunne hjelpe...

Hver gang jeg ser eller leser nyheter får jeg vondt inni meg over å se at folk rundt i verden har det så ubeskrivelig kjipt og vanskelig. Er det ikke krig eller sult er det generell fattigdom. Noen land og katastrofer når nyhetsbildet og de store hjelpeorganisasjonene trår til umiddelbart! De rører hjertene våre, og vi åpner lommebøkene våre. Slik virker vi! vi gjør det vi kan, hjelper slik vi kan, vi føler oss litt bedre og så letter det så beleilig på samvittigheten vår...
(Vi har så skammelig mye at det skulle bare mangle om ikke vi kunne hjelpe andre..)

I Bulgaria feks lever 49 % av befolkningen under fattigdomsgrensen. HALVE befolkningen i et helt land!! Da viser det viktigheten av bidrag i form av pengedonasjoner og ikke minst at vi fortsetter å sende nedover brukte klær og utstyr til skoler og barnehjem.

Et annet eksempel er Zimbabwe, hvor 1 million barn er foreldreløse, (av en befolkning på 12 millioner),i stor grad som følge av foreldre som har hatt HIV/Aids og har dødd som følge av dette. Da kom jeg over Rudos hjem.

En liten organisasjon (faktisk bor de i Bergen, de som har startet den) som bygger opp et lite hjem, som vil følge 8 barn på deres reise frem mot selvstendig voksenliv. Gi dem "tanter" som bor med dem, sørger for mat, leksehjelp og, sist men ikke minst, kjærlighet og støtte. Slike prosjekter har jeg troen på! Prosjekter som endrer livet for noen, og ved å gjøre det endres livet for alle dem som krysser deres vei! Jeg har også troen på at små organisasjoner, drevet av frivillighet og kjærlighet kan nå langt og hjelpe mange! Men da trenger de oss som støttespillere. Intet vondt om større organisasjoner og deres hjelp (Både røde kors og luftambulansen er mine faste mottakere) men skal du tenke litt nytt i år, så let frem en liten ildsjel som trenger litt ekstra hjelp. Jeg har valgt Rudos hjem som mitt "nye" for det det nye året!