Sommer

Det er sommer i Bergen!
Jeg tør godt å si:
Endelig!
Den er kommet for å bli!
(et impuslivt minidikt er aldri å forakte, sommersdagen...)

Ingen steder i hele den videste verden, er mer takknemlig enn Bergen i solskinn! Det er ikke engang bare noe jeg sier, jeg er sikker på at det er et faktum!
Overalt i hele byen sitter/står/ligger det mennesker og bare nyter tilværelsen. (Inkludert Mattias og meg, som en sjelden gang sniker oss over broen for å se litt på verden og leke småurbane...)

Se bare hvor kreative folk kan være! Midt på en
parkeringsplass, midt imellom 2 hovedveier og en byggeplass, der har noen optimistiske sjeler laget seg en helt privat ministrand!

Ikke bare har de fluktstoler og parasoll, i tillegg har de faktisk hentet sand til å legge under seg!
Det er kort og godt fantastisk!

Sommeren inneholder så mange små gleder.

De tingene jeg har savnet i løpet av vinteren er helst de små tingene. Is i solen, jordbær, tusle målløst rundt og bare være til, ligge i gresset og bare være varm, bruke solbriller hele tiden...

Kan det finnes noe bedre enn å gå med bare tær i gresset (full i gnagsår etter den første lange gåturen med nye sandaler).

Med utsikt til streikevakter, blomster og fuglene som kretser over hodene våre?
Enkelte dager er skapt kun for å nytes, dette var en av dem :)

Da minnes jeg et vers min farfar ofte siterte, av Per Sivle. Jeg husker det ikke rett, og det står ikke i Sivle boken min, så jeg tar det, fritt tilpasset hukommelsen min:

Idag!
I dag gjer eg ikkje eit slag
Eg skal liggja i graset og sjå
på lerka som flyg høgt i det blå

Det er jo nesten det vi har gjort jo :)