soloppgang bak disige fjell. Faktisk så fornøyd at jeg listet ut på altanen med bare føtter for å prøve å forevige øyeblikket. Javisst var det kaldt på mine små tær, men det var en "god" og forfriskende kald følelse, som jeg nesten fortsatt merker litt i kroppen!Bildet yter ikke rettferdighet til synet, men jeg legger det nå ved alikevel. (min fotograferende mann ville nok ha bedt meg om å hente et annet objektiv, og gjerne stå fra en annen vinkel, men nå gjorde jeg jo ikke det...)
Sånn høst som vi har i dag elsker jeg, og jeg vil nyte dagen med å ta Mattias i bæreselen og gå en tur, treffe en god venninne på kafe Luna og avslutte formiddagen med 5 måneders kontrollen på helsestasjonen. Deretter er vi mer enn klare for en ny deilig helg:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar