(Håper jeg slipper å se strykejernet for en stund nå ja!), pakket alt klart....
(Mens mann og barn har kost seg, og bare lekt med alle kosebamsene oppi sengen vår)
I morgen er det første dag i barnehage for Siljemor, og hun sover søtt som alltid, totalt uanfektet av det som skal skje.
Mens MOR?!
Jeg er jo selvsagt bekymret, hønete og tenker det blir trist (for meg) og lange dager (for begge), og samtidig vet jeg jo, at det går bra! (Med Silje altså..) Hun er jo allerede kjent i avdelingen etter å ha fulgt Mattias i et knapt år, de skal jo gå i samme avdeling. Og i tillegg er hun jo verdens gladeste jente, lettomgjengelig og i strålende humør så lenge hun får mat og søvn når hun vil (men da er det vel og merke på sekundet hun forventer oppvartning.)
Så Ja: Opp med bena mor, pust ut, slapp av. For dette skal gå så fint atte ;)
For de fleste føles det nok rart å sende sin lille engel i barnehagen for første gang, og etter ei tid er det omgjort til det mest naturlige å gjøre. Det går nok sikkert veldig bra, selv om det er hardt for mamma (-og pappa-)hjertet :) Lykke til!
SvarSlett