Hva skal vi med barn?

I januar starter jeg å jobbe igjen deltid, og min mann blir hjemme de dagene jeg jobber i 6 måneder. Deretter var det min opprinnelige plan at Mattias skulle begynne i barnehage 2-3 dager i uken. Jeg har hatt mye tanker igang rundt hva som er best for Mattias, og hvordan vi vil at hans barndom skal være. Da jeg kom over denne boken av Simen Tveitereid, fallt en del ting på plass for meg... (les intervju med Tveitereid) Det viktigste for meg er at Mattias blir et trygt og harmonisk barn, og ved å se på all forskningen denne boken understøttes av, ser jeg at løsningen på det blir å holde ham ute av barehage frem til han er 2 år, og kvalitetssjekke den barnehagen han skal starte i som 2 åring. SV har snemlig stort fokus på at det skal være nok barnehageplasser (det er nemlig svært bra for samfunnsøkonomien på kort sikt om alle sender sine barn i barnehage fra de er 10 måneder, for å jobbe 100%), uten at det er noe fokus på kvalitetssikring av barnehagene. (her refererer jeg til antall pedagoger per barn, utskiftninger av vikarer, dårlig inneklima, utrygge uteområder og manglende uteområder)
Jeg gleder meg til å starte å jobbe igjen, selvsagt! Men det er MITT behov! Og Mattias skal ikke straffes fordi hans foreldre har behov for å arbeide litt. Da får det bli min oppgave og flekse hverdagen til, med hjelp fra Mattias sin mormor, slik at Mattias nå får de 2 viktigste årene hjemme, før han sendes ut i den store verdenen som en barnehage er.
Siden norske førskolelærere bruker Jesper Juul mye for tiden, avslutter jeg med et sitat av Jesper Juul: Det er naivt å tro at barnehager er til for barnas skyld. Det har de aldri vært!