Kræsj, bom, bang!!!

I dette fantastiske maiværet var vi lykkelige over at Kulturlogen arrangerte Kræsj,bom, bang, akkurat i dag:)

I de koselige lokalene i Strusshamn, var det vafler og kaffe, tegnebord og modellkitt. I tillegg disket proffe musikere opp med konsert og diverse instrumenter tilgjengelige for barn (og voksne) som vil delta.

Vi har hatt en super ettermiddag er, og er nettop kommet hjem, klissklass etter bare å ha gått de 30 metrene opp til bilen i stiv kuling og regn...

Mattias tødde selvsagt ikke opp før etter konsertslutt, men har likefullt hatt en moro dag :) Gleder oss allerede til neste gang og takker de frivillige sjelene som steller dette i stand for oss :)

En liten og en stor...

Ja, jeg har strengt tatt hatt en liten og en stor i hus i snart 8 måneder, men her i dag byttet de plutselig om ;)

Mattiasen klatrer oppi vippestolen og ser ut til å storkose seg der, mens Silje setter seg opp og får plutselig et nytt perspektiv på verden ;)

Det er deilig å nå en ny "epoke" i utviklingen :)

Nå tar vi kveld, med sofakos og kanskje noe godt, kos deg i kveld du også :)

Med rett til å velge?

Vi er så opptatte av det. At vi mennesker (de voksne, eller rettere sagt myndige, mennesker) skal ha rett til å velge. Vi skal ha muligheten til å ta alle de valg vi ønsker her i livet når det gjelder skolegang, venner, jobb, nærmiljø og verdier og synspunkter. Vi er så blendet av "parolen" om menneskets frie valg, at vi ikke lengre ser hvor naturen ønsker at vi trekker den linjen. Når jeg hører norske jordmødre slår alarm om at aborterte fostres hjerter slår i opptil 90 minutter etter aborten er utført, og at de "skal legges til side", da er det ikke lengre abort, det er drap! Hjertet mitt rives opp av slike historier, og som mammablogger må jeg av og til få lov å tømme frustrasjonen og sorgen over slike valg ut, og det gjør jeg her i dag...

For det er noen ting man ikke kan (eller bør om du vil) velge. vi kan ikke velge hvor vi er født, hvor vi stammer fra, hvilken legning vi har eller hvem familien vår er. Vi kan velge hvordan vi takler disse uvalgbare tingene, men vi kan ikke velge det bort fra den vi er. I disse dager kjører en ny runde med valg. Flertallet i Stortinget har bestemt at fra nå av skal alle gravide tilbys ultralyd i uke 12. Da gies vi flere valg. Avvik kan oppdages tidlig og man kan få foretatt fostervannsprøve for å se etter bl.a. kromosomfeil.  (Ingen ser ut til å tenke særlig mye på at selve foretakelsen av prøven innebærer en risiko på 0,5-1 % på spontan abort!?)

Allerede velger 90 % av de gravide som får påvist Downs vha. fostervannsdiagnostikk abort. Tross dette fødes det, heldigvis fortsatt barn med Downs, men mange av de fødte barna med downs fikk ikke syndromet påvist før etter fødselen. Med tilbud om tidlig ultralyd til alle tror jeg det vil fødes enda færre barn med Downs. Mange vil nok mene at det jo er det beste "dersom foreldrene ikke klarer det ansaret det er med et barn med Downs".  Her vil jeg hevde at disse foreldrene da mangler kunnskap om hvor stor glede og kjærlighet mennesker med Downs har, viser, deler og gir til sine omgivelser. Med hvilken rett vil vi forsvare at barn aborteres fordi de er annerledes? Jeg skal ærlig innrømme at jeg er lykkelig over å ha fått to friske (så vidt jeg vet) og tilfredse barn, men ville jeg elsket dem mindre og tenkt på dem på en annen måte om de ikke var det? Det er det jeg har vanskelig for å tro. Jeg har arbeidet med mennesker, både barn, ungdom og voksne, med downs og andre funksjonshemninger, mer eller mindre siden 1999, og er glad for alt det jeg har lært av samspillet, gleden og åpenheten som denne gruppen mennesker viser. Her er det aldri snakk om skjulte meninger, løgn eller falskhet. Alle følelser som oppleves kommer frem, på godt og vondt. Her tror jeg vi alle kan lære mye av mennesker med Downs sydrom.

Når det kommer til valg, vil jeg slå et slag for barnas valg! Noen ganger glemmer vi deres rett oppi alt fokuset vi har på våre egne valg....

payday

I dag er det lønningsdag igjen gitt. Passende nok kom den på min fridag, og derved har Silje og jeg tilbrakt dagen i byen. Vi la ut med shopping på "en gul knapp" etterfulgt av frisørtime for mor (hvor Silje , selvsagt, satt eksemplarisk i vognen og sprudlet, lo og lekte med ranglen sin hele tiden....)

Deretter ble det soving i vognen for barnet mens jeg fikk trålet par butikker selv. Tiden løp (som vanlig) fra meg, så før jeg visste ordet av det var luren hennes over!! Så noe kafe´besøk ble det ikke tid til. Men hva gjør vel det når man har ferskt brød og rykende varm kaffe hjemme?

Nok like bra å ta lunsjen hjemme da ja, så fikk nå Silje et gledelig gjensyn med både katt og leker etter noen timer i vognen :)

Dagens kjøp innbefattet deilig fargerike klær fra Lindex og en skjønn kjole fra Ziestha til Silje, samt en tøff selebukse til Mattiasen fra Wheat. Nå gleder vi oss til alt er vasket og klart for prøving :)

At til og med jeg selv fikk kjøpt meg både diverse hårgreier og noen nye topper, er virkelig et stort pluss (som oftest kommer jeg KUN hjem med ting til ungene..) Kjenner du deg igjen i det?

Det er gøy å gi..

Det er gøy å gi, i hvert fall når mottakeren blir hoppende glad :)
Vi hadde jo stooor bursdag her i huset sist helg.
Jeg har, selvsagt, lyst å vise masse bilder fra den o store 3 årsdagen, men jeg fikk ikke tatt ett eneste bilde selv, så må nok avvente mannens videresending av fotobevis på at vi (eller Mattias, for jeg var nærmest dødssyk av influensa..) hadde en strålende bursdag :)
Imens vi "venter" på bursdagskavalkade fra Skogvegen, kan jeg vise en av de gavene han ble aller mest glad for.
En paraply.... Da kom utbruddet (for andre gang den dagen) "Akkurat sånn jeg ønsket meg" kombinert med et gledeshvin.

Det var mormor og bestefar som sørget for at gutten ikke lengre (!?) blir våt i håret om regnet skulle falle -for hjelpes så upraktisk det er med regntøy....  ;)
Men moro har han det der han spaserer rundt ( i hovedsak innendørs) og virrer med paraplyen sin, gjerne med de nye sandalene, som også kom i bursdagsgave, på bena, for skal vite at det ikke er mye vær til å bruke sandaler utendørs for tiden :)

I dag skal Siljemor og jeg kose oss i Bergen sentrum i regnværet. Litt shopping, hårklipp, kafebesøk og trilling står på tapetet.
Da er det deilig at mor har så fin sydvest ;)

Minidrivhus

Vi har jo fabulert om å få bygget oss et minidrivhus en stund, men nå har mannen i huset funnet både tiden og overskuddet til å fullføre prosjektet :)

Han har brukt rester etter noe gammel forskaling, fått noe blank plast av min far og kjøpt en murerbøtte som det er boret hull i, og nå er det plantet både tomatplanter og sukkererter (pent forkultivert fra frø i vinduskarmen her på kjøkkenet), så nå er det bare å vente i åndeløs spenning ;)

Titt tei :)

Titt tei, her er jeg :)

Store jenten våres, krabber rundt og utforsker "verden". Det siste "hittet" er expedit hyllen som fungerer som en slags romdeler i lekekroken. Det varer vel ikke lenge før hun kryper gjennom hele hyllen... Mattias brukte den i hvetr fall som klatrstativ da han var en 8-9 måneder, så det gjør vel Siljemoren også ;)