Utetid

Det har vært alt for få skogsturer hittil i år. Vi er jo egentlig veldig glade i å gå turer, både i skogen og trilleturer langs veiene. Og jeg liker helst å ta lunsjen "i samma slengen" liksom.

Jeg synes liksom januar har forsvunnet i sykdom,og det er først de siste dagene jeg selv har hatt litt overskudd.

Det handler jo om å gripe dagen og energioen og øyeblikkene som kommer, og i dag har vi vel klart akkurat det :)

Med klar himmel og kun en spinkel plussgrad,

da er det på tide å pakke sekken og få familien ut på tur.

Disse trærne som bøyer seg sammen, ser så rare ut at

vi var nødt å ta et bilde.

De er friske og sterke men bare bøyd. Lurer litt på hvordan de har blitt slik???

Ellers var det en rar tur i dag...

Det var sinnsykt glatt på stien vi pleier å gå på,

så vi har tatt en alternativ rute. Vi gikk bare litt oppover, litt nedover og sånn frem og tilbake og rundtomkring, før målet(benk,niste og kakao) kunne "nåes".

At endestasjonen var en benk kun 15 meter fra hvor bilen stod parkert la ingen som helst demper på stemningen.

Faktisk var det rent sagt praktisk i og med at vi bare pakket oss i bilen med en gang Silje var trett, og slapp å motivere Mattias til returen...

Nydelig tur og kosedag med familien F.