snikende, og at barna trenger å ha votter i forskjellig tykkelse klar, satte jeg i gang å strikke votter. De deiligste, mykeste vottene av dobbel tråd med tynn alpakka.Et fantastisk tillegg til de tykke, impregnerte vottene som tilhører snø og opp til flere kuldegrader.- tenkte jeg...
Glad og fornøyd, setter jeg gutten ned og trer vottene på! (selvsagt til noen protester, men verre skulle det bli......)
Da vottene vel var på, ble gutten mildt sagt hysterisk!
Han halte og dro i de stakkars vottene i takt med at hylingen kun intensivertes, og sluttet ikke før han hadde lykkes i å dra de av!
Hvordan de stakkars små hendene hans skal overleve vinteren, det blir meg en gåte :/
Men, jeg gir ikke opp!
Vi får bare fortsette og prøve, med hurtighet og avledning vennes han nok til votter til slutt! - Mitt spørsmål er simpelthen:
Er alle barn like hatsk mot votter? Eller er det kun min Mattias?!
Helt vanlig. Votter og ettåringer er et problem. Men du må bare stå på - og så må du belage deg på å jobbe en del for å finne gode votter som både gir varme og maks bevegelses- og gripemulighet for ham. Små votter er ofte bedre enn store og lange. Mitt hovedtriks for å få ungene til å akseptere votter er å vise hele tiden at jeg også har votter. Sånn er det, liksom.
SvarSlett(Og til våren vil han ikke ta de av, da er det uvant å bli sølete og våt på hendene....)
Fint at du leser hos meg
:-)