God jul :)

Så ble det plutselig jul i år også!
Desember flydde avgårde akkurat som den måneden pleier og forsvinne...
I dag er jeg bare rett innom for å ønske alle en riktig god jul! Vi skal feire julaften i vårt nye hus sammen med mine foreldre og min bror med familie, noe vi gleder oss masse til.

Ellers er alt klart til jul hos oss. Det tegner til å bli hvit jul på oss i år og Mattias er unektelig vakker i nissedrakten sin :)
Dersom noen skulle finne på og komme på et uanmeldt julebesøk, er det bare til å kjøre opp i Skogveien og se etter dette koselige huset på venstre hånd.

I skogveien 50...

Etter en god uke i nytt hus, har ting stabilisert seg i Skogveien 50 A. Dessverre har vi enda ikke fått nett, og etter at jeg purret på Nextgentel i går og fikk vite at installasjon er beregnet til 6 januar, ble jeg lettere oppgitt...
Derfor tok jeg i dag med meg macen til Kafe Fru Luna, hvor jeg sitter nå og nyter en god kopp kaffe og den utsøkte gulrotkaken deres! Mmmmmmmmmmmmmmmm:)
Ellers så er huset etterhvert så møblert som det kan bli når man flytter fra 80 kvadrat til 160.. Det betyr at det er deilig mye luft melom møblene, og at vi har god plass :)
Vi har valgt å benytte det største rommet til bibliotek/kontor, og er superfornøyde med å få dekket en hel vegg med Billy reoler (inludert en special edition) fra Ikea!
Vi har masse bøker begge to nemlig, og det blir jo ikke akkurat færre med årene ;)
Tar med et lite glimt fra stuen også, sånn helt på tampen, før jeg vier kaken all min konsentrasjon:)

Innflyttet!

Mandag flyttet vi offisiellt inn i vårt nye hjem. Tiden flyr og det er cirka tusen ting som skal monteres, pakkes ut og vaskes. Det er så vidt det blir tid til litt blogging innimellom:)
Legger bare ut bilde av kjøkkenet (fra Idesenteret) vårt - superfornøyd med kokeøyen og ikke minst de knalle barkrakkene (fra Nysted).


Og så må vi jo ta med et fra Mattias sin lekekrok. Han har cirka halve stuen, Denne Expedit reolen er genial som lekeoppbevaring, og selvsagt, i mitt 7 måneder gamle barns logiske tankegang, som forhindringsløype:)

Friske barn:)

En litt personlig vinkel plutselig her i dag... En tanke som spratt forbi i hodet mitt, ble til et aldri så lite innlegg i Lillis verden...
Da Mattias ble født, lå han i seteleie, og hadde medfødt hofteleddsdysplasi, som følge av det. Han lå med beina spent til siden i 3 måneder med Frejkas pute. Egentlig en bagatell i den store sammenhengen, men jeg kom til å tenke på det igjen nå når jeg fikk dette bildet fra min kusine. Når han ligger på ryggen ligger han fortsatt slik med beina sine...
Vi var til kontroll på poliklinikken for et par uker siden, og vi var kjempeglade da legen friskmeldte han, med kommentaren: "Han er helt frisk, og jeg håper jeg aldri ser han igjen!" med et smil om munnen. Det er da jeg atter en gang ser hvor heldige vi er! Jeg vil ikke engang tenke på alle de andre barna denne legen ser og prøver å hjelpe i løpet av en arbeidsdag. Det var faktisk sånn at jeg fikk et stikk med dårlig samvittighet over at jeg bekymret meg for Mattias, og ikke minst for å oppta legens tid... Men det ser jo alle at er bare tull! Vi må jo undersøke barna våre.. Det er ikke det som er poenget. Poenget mitt i dag var rett og slett: At jeg er takknemlig og glad for det jeg har :) Og mest av alt for hver dag med begge guttene i mitt liv :)

innflyttingsklart hus :)

Ja, takket være min fars ukuelige pågangsmot fikk vi brukstillatelsen før helgen. Jeg tror han har ringt kommunen 20 ganger og i tillegg troppet opp på rådhuset. Men det hjalp i hvert fall :) Dagen i dag er gått med til å rydde ut verktøy og byggestøv. Spikerhullene er sparklet, lamper er kommet opp (ikke alle, men nok..) og hele andre etage er vasket ned.
Da ligger det meste til rette for en god flytte og vaske dag i morgen!
Dersom det blir lite blogging fremover skyldes det travlere tider og ingen nettilgang... Fortsatt god helg :)

Drømmehjemmet 7

Det har aldri vært nærmere innflytning enn det er nå... Kjøkkenet er montert, baderomsmøblene er på plass og vi har til og med begynt å montere litt lamper og å sparkle spikerhullene i listverket. Det som mangler for håndverkerne å gjøre er da bagateller. Det er litt listing, en lyslist over kjøkkenbenken som må ferdigstilles for elektrikeren, et speil rørleggeren skal montere... Ja, kort sagt en hel mengde med bittesmå jobber som må gjøres før vi kan flytte inn. Allikevel regner vi med at alle håndverkerne blir ferdige til helgen! Men, betyr det at vi kan flytte inn til helgen da? NEI! Vi må avvente innflytting til vi får midlertidig brukstillatelse fra kommunen! I og med at vi bygger en tomannsbolig, og begge boenhetene ikke er ferdige samtidig, kan vi nemlig ikke levere inn et sluttført avfallshåndteringsregnskap, og det er nok til at det ikke er lov til å faktisk bo i huset uten en midlertidig tillatelse! Så får vi se hvor lang tid Askøy kommune klarer å bruke på å behandle søknaden vår da.. Det er i hvert fall, bare litt, fortvilende om de skulle finne på å bruke flere uker på DEN jobben. Vi krysser fingre og håper på kort saksbehandlertid, slik at vi får lov til å feire jul i eget hus:)

Julebakst

Jeg skulle begynne på julebaksten og hørte med mannen min, hva han ville ha?
Svaret var kort og kontant "kun peppernøtter!"
I og med at oppskriftsbøkene mine er fint pakket ned, googlet jeg etter oppskrift (på danske nettsteder) skrev handleliste og trodde jeg skulle gå i gang!
Nope! "Det må være etter mors oppskrift!" kom det kontant. Dermed ble det sendt epost til svigermor og bakingen ble utsatt... I dag har derimot Mattias (som nok mest så på og luktet) og meg bakt et lite lass peppernøtter (som forøvrig IKKE skal trilles fine, de skal i følge min mann være litt ujevne).
De er prøvesmakt og smaker utmerket, og er nå lagt i mors gamle kakeboks, som er kjempefin, og nok er tilnærmet like mange år som jeg er :)

For de interresserte følger nå Svigermors oppskrift på Peppernøtter:
700 g. mel
1/4 tsk. Ingefær
1/4 tsk. Peber
2 tsk. Kanel
3 Tsk. Kardemomme
1 Tsk. Nellike
2 tsk. hjortetaksalt
100 g. mørk Farin + 300 g. sukker)

3 æg
200 g. smeltet margarine

ca. 1/4 kop vand

Alle tørre ting blandes, -æg og margarine blandes og æltes i - vand æltes i tilsidst...

Bages ved ca. 200 gr. -God fornøjelse.
En liten tilleggsoppskrift fra meg: Det hele blir endu sjovere om en vakker lille dreng kigger på :)

Pay it forward

Pay it forward

Jeg har meldt meg på inne hos Fargelykke og synes dette høres spennende ut!
Vil du også være med? Bare sånn for moro skyld?
Her er reglene:

1. Du skal ha egen blogg, så du også kan spre budskapet.
2. Du skal ha lysten til å glede andre.
3. Du skal sende dine egne 3 gaver avsted innen de neste 365 dagene.

De første tre som melder seg på PIF her hos meg, får en gave av meg innen et år, altså.
Det eneste jeg ønsker du skal gjøre for meg er at du gir det samme løftet i sin egen blogg.

Så får vi se hvordan dette går :)

Årets julekalender går til.......

Denne julekalenderen ble visstnok brodert til meg av min morfars kone, da jeg var baby (jeg har forøvrig alltid trodd det var til min mor den var laget...) Tidligere år har jeg brukt det som min julekalender og vi har laget pakkekalender til mannen min og meg på den. I år, i og med at vi bor her vi bor, har jeg istedet laget julekalender til min mor og far. Min mor har laget til min far og til alle oss barn i mange år, men hun ble helt paff da jeg sa at den andre pakken var til hun! "jeg har jo ikke fått julekalender på 34 år!" utbrøt hun og lo. Da er det jeg kjenner på en ørliten "nål" i magen. Er det sånn at vi for sjelden gir våre foreldre positive overraskelser? At vi må bli flinkere til å fortelle - og vise dem at vi er glade i dem, takknemlige for all hjelp? Svaret her må bli et stort "JA! Og julen er et godt tidspunkt å starte på." Det er liksom bare "på sin plass" at mor og far stiller opp, gir oss oppmerksomhet, en klem og små gaver i hverdagen. Men, nå når jeg er voksen, har jeg forstått at det er "på sin plass" at jeg skal bli flinkere! Og da startet jeg med en liten julekalender, med 2 små gaver på hver dag, en til mor og en til far :) Det er visstnok et ordtak som sier: "mange små blir til stor Å".

Bessas gamle stol

Jeg var så heldig å få overta min bestemors gamle gyngestol for tre år siden. En stol min far var langtenkt nok til å ta vare på da hun døde for 8 år siden. Det er en godt brukt furustol fyllt av gode minner, men med nedslitte armlener og putetrekk:) Jeg kan si mye om stolen, men fin var hverken den eller putene...Bessa satt i timesvis hver dag og strikket, gynget, så på tv og koste seg. De siste tre årene har slitasjen vært skjult under et teppe, siden jeg aldri kom så langt som til å pusse den opp... Men nå er det gjort!
Jeg har pusset, skurt, grunnet og malt. Og til sist, sjokkerende nok for de som kjenner meg, har jeg kjøpt stoff og takket være hjelp fra min mor, klart å sy nye trekk!
Er den ikke blitt fin? Jeg er i hvert fall kjempefornøyd. Nå gleder jeg meg til å få tatt den nye gamle stolen min i bruk:) Jeg vet til og med akkurat hvor den skal plasseres i det nye huset... Og ved dens side skal det samme runde bordet som altid har stått ved dens side plasseres, sammen med strikketøyet mitt :)

Huset vårt ...

Etter litt forsinkelser kom gulvet vårt onsdag! Noe som ikke betyr all verden når jeg har en far, en bror og en mann med litt peiling og stor arbeidsvilje...
Lørdag ble de nemlig ferdige. De la ned 100 kvadratmeter på et par kvelder og en lørdag, og det ble kjempefint. Vi er kjempefornøyde med valget, hvitoljet ask, for det ble rett og slett utrolig fint :)
I dag er det travelt i huset i Skogveien med rørlegger, elektriker og snekker i tillegg til mureren som skal fuge flisene i gangen. Så i løpet av denne dagen skal MYE bli klart. I tillegg kommer kjøkken og trapp opp i løpet av denne uken, så... Nærmere har det aldri vært:)
Dagens bilder er fra loftstuen og fra hallen, da kommer det tydeligere frem hva vi tenkte med tapetet.

Pepperkakeøyen

Tidenes første (i hvert fall her på øyen, som jeg vet om...) Pepperkakeøy ble åpnet i dag på Kleppestø senter!
All ros til initiativtakere og små og store bakere, for dette var kjempekoselig!
Her er både Askøybroen (skimtes i bakgrunnen) og Rundemannen bygget, i tillegg til diverse andre byggverk og selvsagt en elektrisk togbane!

Etter den offisielle åpningen vanket det pepperkaker på alle etterfulgt av eventyrlesning av selveste Isprinsessen:)

Mattias (som jo nok er i minste laget til å få utbytte av dette) sov søtt i vognen sin, mens jeg satt med min niese og koste meg med høytlesningen! Hun (som forøvrig er knappe tre år) har pratet masse om dette etter vi kom hjem, så inntrykk har det gjort, selv om det er vanskelig å sitte heeelt i ro et helt eventyr ;)
Det var virkelig flott laget til, så her tar jeg nok turen innom for å kikke flere ganger i løpet av desember:)

Jakten på julenissen :)

Etter gårsdagens pynting med nisser og styr, har min lille gutt vært i fyr og flamme!
Alt som er under bordhøyde er jo, etter hans mening, hans nye leker... Her hører det med å si at alle hans tidligere erfaringer uteukkende bekrefter at han EIER gulvet, så det skulle bare mangle om ikke julepynten også er laget til han!

Blandt andre ting er denne nissen fantastisk interressant:) Det jeg synes er mest fantastisk er gleden (og ikke minst glimtet) i guttens øyne når han øyner sjansen for å velte den, så han kan stifte nærmere bekjentskap med den:) Jeg kan bare glede meg (og kanskje grue meg bittelitt?) til alle de morsomme situasjonene som utvilsomt vil oppstå, når juletreet kommer i hus...

Adventstid

I dag startet "den store julepyntingen" i storfamilien i Krokåsveien. Det må innrømmes at det er min mor som er den store pynteren i år, vi har bare vært tilstede... Det er jo ikke like moro å pynte andres hjem til jul som sitt eget. Jeg elsker jo julen og spesielt førjulstiden, så vanligvis ville jeg pyntet lørdagen før første søndag i advent, men i år er julen kommet i hus allerede i dag. Uansett: Koselig er det, kjempekoselig faktisk! Jeg gleder meg til å finne frem mine julekasser også. Om et par ukers tid blir det nok pyntet til jul i Skogveien også tenker jeg. Det er jo en grunn til at julepynten min står nærmest av alle flyttekassene :)

Drømmehjemmet 6

I den akk så spennende følgetongen om vårt husbyggeri, nærmer vi oss snart den store finalen :)
I og med at hele første etage er malt i chi, og vi ikke er startet på gulvlegging i den etagen enda, legger jeg kun ut bilder av loftet i dag.

Den blomstrete veggen fortsetter på den ene veggen i trappen og litt i hallen nede, og er slik for å skulle binde etagene sammen.
Den lilla/lyngfargete veggen er i loftstuen, en farge vi var veldig spente på, men ble kjempefornøyde med :) Jeg føler den skaper en lun og koselig atmosfære!

Sist, men ikke minst, et gløtt inn på vårt soverom som skal gå i hvitt og grått! Foreløpig har vi kun lagt parkett på soverommene oppe, siden vi ikke har fått resten av parketten fra finnland enda. De har lovd at det skal komme i dag, og så lenge dagen enda ikke er over, er jeg evig optimist :)

Piker, vin og sang!

Etter et godt initiativ blir det jentefest i dag, med overnatting for å få mest mulig tid sammen. Nå er Mattias og meg pakket og klar for et lite døgn med en real jentekveld, med etterfølgende overnattning på Os. Når rett skal være rett burde jo Mattias vært hjemme med sin far, men i og med at det er svært varierende om han er villig til å spise fra flaske, så er det erfaringsmessig bedre å ta han med seg enn å måtte snu etter fem timer :)

Min venninne, Camilla, har derfor gjort klar barneseng i tillegg til overnattingsmuligheter for oss 6 jenter. I tillegg har hun etter all sannsynlighet handlet mat og digg til den store gullmedaljen, pyntet med noen snes stearinlys, og sitter og tripper mens hun venter på oss! Vi gleder oss stort, det er ikke for ofte at vi har mulighet til å samle alle jentene samtidig, i hvert fall ikke i så mange timer, så det blir deilig. Mattias får det jo fantastisk også! Med hele fem minitanter til å dikke og kose med han, blir han nok midtpunktet de første par-tre timene ja:) (akkurat slik han liker det!). Men nå er det vel best å finne frem Mattias sin dyne og Tussien, og bli klar til avgang!

Luddig lekepose

Et eller annet sted så jeg, en eller annen dag noen som hadde sydd en lekepose/teppe, og tenkte: "Så luddig!" - Her må en liten sidebemerkning være at Luddig er et fantastisk erkebergensisk ord som betyr at noe er usannsynlig lurt/smart funnet på!
Tilbake fra sidesporet... Jeg bestilte verdens søteste stoff fra Stoff og stil, plukket dette gamle fleecepleddet fra mors skap, klippet og sydde - og Voila! En søt pose til Mattias sine leker, som også fungerer som et litt varmere og mykere sted han kan ligge å leke på gulvet! Nå må jeg vel også si at det ikke er mange sekundene han befinner seg PÅ teppet om gangen - med mindre han "sleper" det med seg bortetter, nå som han har lært seg å krabbe, men men, hensikten er god (og da er allting godt?). I og med at jeg sist tok i en symaskin på ungdomsskolen (og det var i 94...) så var det godt å starte med noe litt enkelt på symaskinen! Nå er jeg klar til å trekke om putene på min bestemors gamle gyngestol. Følgetong kommer:) Ha en strålende dag!

Drømmehjemmet 5

Ja, nå er det visst en stund siden siste oppdatering. Folk er i full gang med maling og fliselegging nå, så nå går det fremover med ellefantskritt...
I dag regner vi med at mureren blir ferdig med badene, og gleder oss stort til å gå opp å se og få tatt noen flere bilder. Slik ser det i hvert fall ut i stuen, som i hovedsak er klar til gulvlegging nå. (Dvs. om litt rydding..) Vi regner vel egentlig med å bli klare til å legge gulv i løpet av morgendagen, så får vi bare krysse fingre for at gulvet kommer... Det er bestilt fra Finnland og er litt forsinket, de ville prøve og få det levert til oss torsdag, men kanskje må vi vente til over helgen, og hvis vi ikke kan bruke helgen mister vi jo 2 gode dager med dugnadsjobbing... Men, men det er ting vi ikke kan gjøre noe med, så får vi heller smøre oss med litt tålmodighet! Det går nok sånn noenlunde til tidsfristen allikevel :)

En ørliten ferie

Jeg har 2 stk kusiner og en stk bror med familie plassert i Oslo, og det er jo alltid greit å ha en grunn til å sette seg på flyet :) Så med min yngste nevøs dåp som unnskyldning tok vi oss en femdager i Hovedstaden. Med familie og shopping i tankene var det stort sett det tiden ble brukt på, men litt sightseeing ble det heldigvis også tid til. Vi fikk tatt turen innom Munch museet, en tur som dessverre ble alt for kort, siden programmet vårt var for tett. Helt klart at ved neste anledning, og gjerne til våren, vil vi vie munch Museet og den tilhørende kafeen samt botaniske hagen et mye lengre besøk. Ser for meg en lat dag i vårsolen :)
Tradisjonen tro ble det også en tur i Vigelandsparken, alltid koselig, men H.... så kaldt det var! Det ble tidenes korteste tur, avsluttet med en kopp varm kakao i Vigelandskafeen, før atter et familietreff stod for tur.
Det har vært en deilig helg, med en slitsom avslutning siden Mattias ble snottforkjølt og brukte den siste natten til å grine mer eller mindre konstant. Det var da vi innså at vi i hverdagen er heldige som har et barn som kun våkner og gråter når han er sulten :) Resultat? Vår lille ferie ble akkurat lang nok, og det var kjempedeilig, for både liten og stor, å komme hjem og sove i sin egen seng!

Alpelue

Mitt første selvkreerte strikkede plagg er ferdig! gjett om jeg er litt stolt da? Jeg har lagd en alpelue som passer til ei lita tulle på 2-3 år...
Vil du vite hvordan? Jeg er nemlig bare nødt til å dele:
Legg opp 86 masker på pinne 3,5 (rillestrikk), strikk 3 cm med 2 rett og 2 vrang
Gå over til bare rett og ha et kast etter hver 6 maske. Strikk 30 pinner, begynn nedfelling ved å strikke 2 masker sammen og strikke 4 rett, 2 sammen osv. en omgang.
strikke 2 pinner rettstrikk.
Deretter er det 2 og 2 sammen etter 3 rette masker en omgang.
2 pinner med rettstrikk osv. helt til det kun er 10 masker igjen, tre en tråd i, stram og sy igjen:) Vips! Ferdig!

Å nyte dagene...

Jeg er nærmest blitt en ekspert i å få utnyttet tiden nå i høst. Mattias driver jo og våkner tidlig morgen! Da blir det lange dager for mor og barn, som rekker husarbeid, trening, lek og kos med Mattias og i tillegg får gått koselige rusleturer i skogen med venninner og kameraet... Slik kan en ganske vanlig dag se ut i vårt liv! Hvem kan vel klage på det?
Det blir i hvert fall ikke meg! Ikke så lenge det deilige høstværet fortsetter! Allikevel kjenner jeg på at jeg gleder meg litt til å komme på jobb igjen! Jeg var innom jobben i går for å delta på turnusforhandlinger, og merket kjapt at jeg savner gjengen :) Da er det deilig å vite at om 2 måneder starter jeg på jobb igjen, i halv stilling! Planen blir at Ricco skal være hjemme de dagene jeg jobber, det er jo på tide at Mattias og pappan får litt kvalitetstid sammen og :)
Samtidig flyr jo tiden, så med skrekkblandetfryd innser jeg at nå må jeg virkelig nyte de 2 månedene jeg har igjen som fulltidshjemmeværende mamma:)

Hus og trygghet...

Det er masse valg å ta i forhold til å bygge hus i 2009. Mange trygghetstiltak og ta hensyn til er det også... Feks. ble vi tidlig i prosessen spurt om vi ønsket å bestille tiltak mot Radon i huset.
Radon er en usynlig og luktfri edelgass som dannes i grunnen og som kan feste seg til lungevevet. Høye radonnivåer innendørs er en medvirkende årsak til økt risiko for lungekreft. Tiltak kan være å borre rør i grunnen, installerer vifter, legge matte i grunnen e.l. Da vi startet byggeprosjektet i vår, het det at opp til 200 Bequerrel med Radon var å regne som trygt. Vi valgte å ikke bestille tiltak mot Radon, siden området vi bygger i ikke regnes som et område med høye konsentrasjoner. I høst startet imidlertid statens strålevern å diskutere Radonverdiene, med henblikk på å halvere det anbefalte nivået fra nyttår av. Da ble vi både betenkt og bekymret og har derfor fått utført målinger i vårt soverom, Mattias sitt rom og i stuen. Gjennomsnittlig ligger verdiene på ca. 40 Bequerrel, og vi pustet derfor lettet ut. Det er ikke alltid det er like lurt å spare på utgiftene, i hvert fall ikke når det dreier seg om helse! Heldigvis viste det seg at det i dette tilfellet var greit nok for oss :)

hjemmesydd mat

Min kjære svigermor kjøpte hjemmesydde gulerøtter, mais, speilegg o.l. av en nabokone i Danmarks kjedeligste by, Gøttrup (og, ja, det er en offisiell tittel - ikke bare noe jeg sier!)
Jeg synes de er fantastiske og Mattias elsker de! De kan tygges og sleves på og bare kastes i vaskemaskinen innimellom, så er de god som ny:)
En venninne hadde lyst å kjøpe sånne til sin sønn, og da var det jeg fikk vite at godeste nabokone har en hjemmeside:) Da må jeg selvsagt benytte anledningen til å reklamere litt for koselige leker som trygt kan tygges på!
Håper hun sender til Norge også da! Hvis ikke får noen kreative sjeler ta en titt på hennes "lekemat", og etterligne de så godt som de nå engang kan!

Husnytt

Nå er det ytre skallet om huset vårt ferdig, og tømreren har så smått startet med å plate tak og vegger... Da er det ikke mange dagene med snekring før huset er klart for sparkel og tapet (som dere ser har vi tjuvstartet litt med sparklingen, men hoveddelen gjenstår jo...). Tapeter kan jo bli litt morsomt siden vi enda ikke helt har bestemt oss for hverken farge og form, men det løser seg vel;) Vi får benytte oss av et av godene vi har som storfamilie (tilgang på barnevakt) og ta oss god tid på malebutikken en kveld i uken..
Det øverste bildet er stuen sett fra spisestuen, deretter poserer jeg så vakkert foran spisestuen vår (det er åpen løsning, så kjøkken, på min venstre hånd, spisestue og stue henger sammen).
Utrolig nok kan det se ut som om vi kommer i hus til jul, når vi det akkurat?

Stemningsbilder

Det er ikke lenge siden at det stort sett alltid var Ricco som tok bildene i denne familien. Interressen for fotografering er relativt ny for meg.
Den kom liksom snikende inn, samtidig som interressen for blogglandia:)

Jeg har begynt å pakke kameraet med på tur, like selvfølgelig som jeg tar med meg vannflaske og baby:) Jeg tusler nå rundt med kameraet over skulderen, og er glad jeg har flere venner som deler interressen, både for turer og fotografering, så er vi flere:)

Det har så langt resultert i mange fine høstbilder ( i tillegg til masse kose- og sovebilder av Mattias i vogn eller babybjørn...)
Dagens bilder er fra naturstien på Ask, et deilig sted å gå, både med og uten vogn og kamera!

Dropp gavekort til jul!

Julegavekjøpene nærmer seg....
De siste mange årene har jeg hver jul og bursdag fått gavekort til hud- og kroppsbehandlinger i gave.
Det har alltid vært noe jeg har satt stor pris på, og jeg ble derfor glad for 2 nye gavekort sist jul.
Problemet da var at jeg gikk gravid, og ikke synes det var særlig fett å sitte/ligge i ro. Da utsatte jeg selvsagt å bruke gavekortene, for jeg tenkte de kunne være deilig å ha i høst. Nå er jo Mattias stor nok til å bli passet noen timer, mens jeg slapper av.
Jeg ble litt lang i masken da jeg så at gavekort hos Relax hud og kroppspleie (den i rundemannen) kun var gyldig i 6 måneder, men tenkte at det måtte jo løse seg.
Det gjorde det ikke! De har valgt å ikke følge forbrukerrådets veiledning som sier at gavekort er et verdipapir uten restriksjoner som bør gjelde minimum 3 år.
Salongen er i sin fulle rett til å lage egne regler, og hva er da et gavekort?
Et gavekort kan være, som i mitt tilfelle, penger forært til en bedrift uten noen som helst form for motytelse...
Jeg har flere venner som selv har vært ute for dette, og oppfordrer alle: Kjøp heller en liten ting til din familie og venner som du selv ville blitt glad for, dropp gavekortet, og la de heller selv bytte gaven dersom den ikke faller i smak:)
God tidlig førjulsshopping!

Strikkedamen...

Så var det tid for å vise frem at jeg (faktisk) klarer å strikke noe annet enn luer! En liten jakke har jeg klart å få rotet sammen, litt for lang på armene, men den kunne jo bare brettes opp, så passet den så fint atte:)

Jeg merker at jeg snart er klar for litt vanskeligere strikkeoppskrifter, problemet er bare å finne et plagg å strikke som Mattias trenger... Han har vel, som alle andre heldige barn, mer enn nok av det meste... Akkurat slik som det skal være:)
Og til meg selv? Da blir det for store prosjekter... Jeg trenger å strikke ting i små størrelser, så de blir noenlunde raskt ferdig, hvis ikke er jeg redd jeg gir opp... Har du en god ide, så kom med den:)

Marte Meo

Da jeg gikk på Ssa utdannelsen, lærte vi litt om Marte Meo, og hennes samspill- og kommunikasjonsteorier. Dette er jo 4 år siden nå, og kurset jeg tok den gangen var ren teori. Jeg hadde litt glemt hele teorien og ble litt overrasket da jeg fikk spørsmål fra en venninne om Mattias og jeg ville bli filmet i stellsituasjon og etterfølgende veiledet, så hun hadde et eksempel å ta med på kurset sitt. "Joda, spennende det", tenkte jeg, og gikk, til min venninnes overraskelse, med på det lille prosjektet!
Det var en rar fornemmelse å vite at vi ble filmet, og ikke minst vurdert med teoretiske øyne, men jeg tror nå at ting forløp slik som det pleier å gjøre når jeg steller Mattias.
Etterpå var det tid for veiledning og for å se videoen av samspillet mellom Mattias og meg med et teoretisk blikk på mor-barn samspillet.
Det var en underlig opplevelse! Men på mange måter en god og lærerik opplevelse også! Det var godt å få bekreftet vår komunikasjon og samspill, morsomt å se sine egne små "feil", og ikke minst: Alltid koselig å ha oss på film, som et minne:)
Det jeg synes er best med metoden er at den ikke er fokusert på "feil". Den fokuserer på de situasjonene hvor jeg følger Mattias sitt fokus, og lar meg selv observere, uten å påpeke, de situasjonene hvor mitt fokus er et annet sted. Jeg er jo "bare en mamma" og streber ikke mot å være perfekt (især siden jeg håper og tror at en slik forelder ikke finnes), men jeg ønsker selvsagt å gi Mattias alt han trenger! Da er det alltid lærerikt og positivt å se seg selv utefra (som nettop er verktøyet i Marte Meo metoden). Jeg tror vi alle hadde hatt godt av å se oss selv fra en slik vinkel en gang i mellom. Både i kontakten med våre barn, men også som venn, kone og kollega... Kanskje det skulle vært noens miniprosjekt?

Flyttekaoset er slutt!

Så er det offisiellt: Vi er ferdig flyttet, lagret og solgt!

Dagen i dag har vært brukt til å vaske ut leiligheten. Takket være 2 gode venninner og min søster er alt klart innvendig. Så rent har det ikke vært på de 3 årene vi har bodd der. Alt skinner og det er nesten vemodig å låse døren. Nå mangler det litt opprydning utenfor og spyling av terrassen, så kan den neste eieren få nøkkelen i hånden, og vi kan få oppleve å være gjeldfrie et par måneder:) De siste ukene har vært slitsomme, men helledussen så digg det er å ha gjort alt!
Her blir den siste tingen skrudd ned, dørskiltet har gjort sin plikt, vi har nye etternavn, nytt familiemedlem og nytt hjem nå!
Da er vi helt klare for neste epoke i livet vårt. Jeg gleder meg så mye at jeg må holde meg selv litt i ørene for å klare å nyte nuet mens jeg gleder meg til nye huset er klart:)

Influensavaksine?

Jeg har lidd valgets kvaler de siste dagene. I utgangspunktet er jeg av innstillingen at en influensa knekker ikke meg, og at oppstyret omkring svineinfluensaen har vært ekstremt overdrevet! De siste oppslagene om at barn helt ned til 6 måneder burde vaksineres samt alt helsepersonell, førte til at jeg i formiddag gikk ned til fastlegen min for å drøfte dette...
Med overskrifter som "kun uansvarlige mennesker lar være å vaksinere seg!" i avisene oppleves det rett å diskutere det med fagfolk! Det er godt å ha en lege som har tid:) Heldige oss!
Tankene rundt temaet har vært mange og vanskelige... Meg selv er det ikke så farlig med, det er mest Mattias som bekymrer meg. Jeg synes det er litt skummelt og påføre babyer et stoff som strengt tatt kun er utprøvd i et par måneder.
Jeg er jo hjelpepleier, og skal tilbake til jobbe min om et par måneder, i tillegg er jeg ansvarlig for Mattias! Om jeg skulle blitt syk, ville vel han også blitt det? Etter drøfting frem og tilbake ble vi skjønt enige om at å vaksinere meg var tryggest. At jeg også ammer gjør jo også Mattias noe mer motstandsdyktig. Godt var det i hvert fall å ha bestemt seg!
Jeg ble også glad for at legekontoret var helt enig med meg i at Mattias i første omgang IKKE skulle vaksineres! Så her sitter vi: glad, fornøyd, fri for bivirkninger, og forhåpentligvis influensafri:)
Det er faktisk talt en litt god følelse!

Ut på tur aldri sur :)

Innimellom flyttekaoset bestemte jeg meg for å ta en hviledag i dag. Noe som er særdeles velfortjent, synes jeg i hvert fall selv:) Alt er pakket, det som skulle selges er solgt, bosset er sortert fra, og alt jeg klarer å flytte alene er kjørt vekk. Så da.... Ut på tur aldri sur :)
Etter en sms til en fotograferende venninne, var det bare å kaste vognen i bilen, plukke med kamera og skjerf, og komme seg ut! Planen var å kjøre til Ask, men bilturen ble for lang for den lille valpen min venninne hadde med, så da ble det Ingersvannet igjen da:)
Synes det var morsomt at det enslige eplet fortsatt henger der, så måtte jo ta et bilde av det da...Vi har jo liksom fulgt det litt på turene de siste 2 månedene, det ser faktisk fortsatt litt fristende ut... Ellers var det selvfølgelig en deilig tur! Jeg kommer ikke helt over hvor nydelig høstvær vi har hatt sålangt i høst! Da er det jo ekstra godt når jeg får brukt det. Og Mattias elsker jo også å være ute, men sovner som oftest hvis han må være i vognen. Jeg kan jo ikke bruke babybjørnen hver gang vi går tur heller, han veier jo tross alt over 8 kg, så det begynner å merkes i ryggen etter lengre turer gitt:)
Men deilig er det i hvert fall. Håper alle har nytt dagen så langt. Nå står det en halvtime med kaffe og oppdatering i blogglandia for tur, før min far og meg sammen skal tilberede dagens middag (vi lever jo som storfamilie for tiden, og skal gjøre det i 2 måneder). I dag er det en klar favoritt, saltatorsk med hvit saus og masse gulerøtter, som står på menyen. Bon appetit!

Badebaby

Vi har en baby som digger å bade! Det er lett å se at han fryder seg! Men foreløpig har vi kun denne lille baljesaken han kan bade i (det er selvsagt bestilt badekar inn til nye-huset, men vi bor nå strengt tatt ikke der enda). Får bare krysse fingre for at han fortsatt elsker det når det er mer plass og vann... Vi har kjøpt badestol som festes med sugekopper i bunnen av karet og badeand, så alt er klart;) Jeg regner med at vi får prøvd det ut litt i den perioden vi bor hjemme hos mine foreldre i påvente av innflyttningsklart hus.
Jeg har holdt på en stund å sondere terrenget for babysvømming. Det finnes ikke noe i regi av Askøyhallene? Jeg sendte mail til dem, og fikk svar om at: Joda, de ville starte opp babysvømming i terapibadet fra januar av, de måtte bare få utdanne en instruktør først :) Nå må bare badeglade småbarnsforeldre benytte tilbudet, så det virkelig kommer fart i sakene!
Så gleder vi oss bare!

Flyttekaos?

Tiden flyr når man har det gøy! Det er sånn det heter. Det betyr nok at jeg har hatt det veldig gøy de siste 2-3 månedene, siden jeg tenkte vi hadde såååå god tid til pakking og sortering før flyttedatoen skulle komme... Vi solgte leiligheten 5 august, vi flytter ut 23 oktober, det burde være masser av tid til system og sortering med hard hånd. (Jeg lover at både kjøkkenskap, diverse hyller og kommoder samt alles klesskap har stort behov for å bli tynnet litt ut i...)
Men, så hadde jeg det visst så gøy som hjemmeværende mor og med livet i sin helhet, at tiden flydde fra meg gitt!
Nå er det plutselig ikke så lang tid igjen, men jeg har da også startet med pakkingen, (startet i går...), det er sorteringen og systemene som er mangelfulle... Foreløpig er det kun dette jeg har maktet å plassere i kategorien "ikke beholde". Jeg regner med at størrelsen på den bunken vil øke betraktelig når jeg gjennomgår klesskapene. Sortering av klær SKAL jeg få tid til, så får jeg heller bortprioritere andre ting, som feks. bloggingen min et par dager:)

Dagens utfordring!

Via Liselottes blogg fikk jeg sansen for utfordring fargekode!
Lørdag utfordret hun til å finne 7 gule ting hjemme hos seg selv! Gult?! Ja, det finnes nok en del farger som i større grad er representert her hjemme hos meg, (med unntak av når det nærmer seg påske så klart) men noe fant jeg da:
Denne keramikk sommerfuglen (som jeg har 2 av) kjøpte jeg i Mexico, tørklet har jeg fått på et tidspunkt, men sjelden brukt. Tekoppen og asjetten må jo bli med:) lekene tilhører nok Mattias og likeså med smikken. Men "7 med gult" i er det i alle fall i mitt hjem:)
Tar DU utfordringen?

Skogen er fri for alle?

Når jeg nå bor i samme området som jeg vokste opp, blir jeg noen ganger vemodig når steder jeg har vært glad i endres.
Siden jeg var barn har området frem til og rundt Ingersvatnet vært et sted vi gikk turer, syklet og lekte. Den gangen, som nå, var det drikkevannet vårt. Ingersvatnet har også vært et yndet sted for hundeeiere og lufte hundene sine ved, og det har vært en uskreven regel som heter at i det området er det ok for hundeeierne og la sine firbeinte små venner løpe fritt og leke. Kanskje er det det som er grunnen til at vi ikke lengre får gå ned til vannet? Ikke vet jeg. Det jeg vet er at etter det nye renseanlegget ble bygget i 2007, har vannet blitt inngjerdet, og med det er noe av sjarmen med stedet borte. Nå stopper turen i et gjerde, og vi må snu 180 grader og gå hjem igjen. Det føles som jeg blir snytt for "det beste" ved turen min. Men men. Tidene endrer seg, og hygienekravene med dem. Jeg går ut ifra at det er til våres eget beste at barn, voksne og hunder ikke lengre har adgang til å leke i området.
Jeg liker fortsatt å gå tur der, men det er jo ikke like koselig når veien er asfaltert og vi så vidt skimter Ingersvatnet i det fjerne!