Luedilla

Jeg som ikke kunne noe som helst...

Det er rart med det! Når jeg først kommer i gang med noe, så blir jeg lett bitt av det. Så godt som hver ledige stund (og de er ikke lange når jeg har Mattias rundt meg) de siste 3-4 dagene er brukt til å strikke. Resultatet av helgens strikkerier, er disse søte luene. Den ene var litt stor for Mattias og må få et annet barnehode den kan holde varm i vinter, men den stripete passer perfekt :)
Det deiligste er at det er så enkelt! Trengte bare å kunne strikke rett, felle av, sy løse tråder fast og tvinne snor. Lettere går det ikke an å få! Ble ferdig i går kveld mens jeg så Irene Huus, og da måtte selvsagt poden prøve de på i morges, fremdeles i pysjen :)