En epoke i livet...

Jeg har hatt min siste dag på Kolstihagen sykehjem i dag. Etter å ha jobbet et sted i fire og et halvt år, et sted hvor jeg har blitt kjent med fantastiske mennesker, stortrives og lært utrolig masse, er det med blandede følelser.

Det er selvsagt vemodig, men på samme tid så er det en epoke som er forbi, og da er det jo også et fremskritt. Eller det håper jeg i hvert fall at det blir :) Et steg videre i livet som bringer nye og gode opplevelser og utfordringer med seg. Jeg krysser herved fingrene for meg selv og legger ved litt av min avskjedsgave til mine tidligere kollegaer :)