torsdag 9. februar 2012

Sjalu?


Mattias er så tydelig glad i og stolt over lillesøsteren sin! Det er deilig å se :) Han vil alltid hjelpe, kose, leke med og snakke med Silje. Det rare er at samtidig kan han være fryktelig sjalu av og til. Jeg har jo selvsagt lest en del om søskensjalusi i forkant av at Silje ble født, og vi har pratet en del om det, men fortsatt er det tydeligvis vanskelig for han. Heldigvis er det sjeldnere og sjeldnere, men sjalusien er der i bakgrunnen liksom... Samtidig tror jeg det er vanlig, så jeg bekymrer meg jo ikke akkurat. Ikke så lenge han er snill og god sikkert 90 % av tiden :) Det er fortsatt det første han spør etter om morgenen og når jeg henter han i barnehagen: "Hvor er Siljemoren min". DET må jo være et sikketr tegn på kjærlighet det :)

3 kommentarer:

  1. Litt søskensjalusi skal man vel alltid ta høyde for. Man kan jo også tolke sjalusien som kjærlighet for alle i familien ;)

    SvarSlett
  2. Det er vel ikke til å unngå at man blir sjalu - man har jo hatt mamma og pappa helt for seg sjøl. Så uansett hvor riktig man prøver å gjøre ting, vil det alltid være noe som blir feil. Ha ei fin helg:)

    SvarSlett