6 månedersbildene

Vel er jeg sen med å "poste" Mattias sine halvtårsbilder, men det skyldes, selvsagt, at diverse familiemedlemmer skulle få innrammede bilder til jul:) - Noe de alle selvfølgelig ble umåtelig takknemlige for :)
Nå vil jeg i hvert fall legge ut et par av de bildene, som vi ble så fornøyde med!

Vi var hos en fotograf som prøver å etablere seg i området, i hans hjemmestudio, da Mattias var nøyaktig 6 måneder. Han fotograferte med både svart og hvit bakgrunn. Jeg ble faktisk utrolig overrasket over hvor effektfullt det ble med sort bakgrunn. Rett og slett utrolig stilige ble de!


På impuls tok han også noen supergode bilder av Mattias sammen med Ricco, samt et par av familien Førgaard sammen. Det som beskriver familiebildene våre best er det typiske i at vi voksne kun har øyne for Mattias, og at han er sinna eller griner! Det er nemlig akkurat det som gjør vårt familiebilde så spesiellt, at ingen har øyne for fotografen :)

kokeshi

Fruen som står bak bloggen:
fruenssyslerier har funnet de nydeligste lille kokeshi dukker, som hun lodder hun blandt leserne. Du kan lese om hvordan her.

Jeg likte denne spesielt godt: Japanske kokeshi dukken. Den har jeg en fantastisk plass til, på den nye skjenken min midt i stuen :)

Siden jeg så godt som aldri vinner noe, skjer det nok ikke denne dagen heller, da er det jo alltid godt at de kan kjøpes på workshop

Kattekurv?

Hmm. Da vi skulle flytte inn i Skogveien 50A, kjøpte vi diverse nye møbler, blamdt annet en ny skinn sofa. Jeg synes jo det hadde vært en kjempegod ting hvis katten kunne holde seg vekke fra den med de spisse klørene sine, derfor gikk jeg til innkjøp av denne myke, deilige og koselige kattekurven. Jeg har til og med kjøpt en "catnip" leke på dyrebutikken (ekspedienten sa at ALLE katter elsket akkurat den leken!)og lagt oppi for at den skal være fristende for den godeste Fluffy.
Men, nei! Damen i dyrebutikken kan si hva hun vil! Katten min elsker hverken kurven eller catnipen! Begge deler får faktisk stå helt i fred. Dvs. i hvert fall for katten... Vi har jo en annen krabat i hus, som klatrer oppi det han nå engang finner:)

Strikkekafe!

I går brukte jeg en mandagskveld på strikkekafe. Dersom noen hadde sagt det til meg for et par år siden, tror jeg at jeg ville ha ledd litt, men... Jeg strikket jo heller ikke for et par år siden!

Uansett, der var jeg. Samlingen bestod av kvinner (ja, gutter, her er det bare å komme hvis du liker jenteprat) i alderen 10-80 år. Det var utrolig koselig, strikking akompagniert av kaffe og sjokoladekake i godt selskap er jo ikke å forakte:)
Her blir jeg fast å treffe siste mandagen hver måned: Strikkekafe i Havna!
Strikkeglade lesere: Regner med å se dere der 22 februar:)

Kunsten å nyt dagene!

Nå er snart januar slutt. Det har vært en fantastisk flott måned, med skikkelig vinter, klart og kaldt. Noen klager jo uansett, og mener det er for kaldt, Men...
Det føles MYE kaldere med nordavind, regn og 5 + grader enn det gjør med vindstille, sol og 10 - grader. Så: klapp i og nyt det!
Vi har fått gått noen deilige turer allerede i år, men har fått lekt alt for lite. Det var meningen vi (Mattias og meg i hvert fall) skulle med på leke- ake dag på Dronningen i går. Men, det startet kl 11, og da våknet jeg... Etter årets aller første julebord, med pinnekjøtt og masse god drikke attåt, trengte jeg vel å sove såpasse lenge. Så får Mattias og jeg heller leke litt i snøen i dag vi da:)
Med min halve stilling er det fortsatt rikelig med tid til å kose meg og nyte dagene som mamma:) Da kan jeg trygt sove en halv dag vekk en søndag innimellom.. Eller?

Tøffeluffer

strikkeprosjekter ja:)

I venninnegjengen har vi gjort det sånn de siste årene at vi ikke kjøper julegaver til alle sammen, men at vi trekker lapper og vi kjøper en gave hver. Nå til jul fikk jeg ånden over meg og strikket tovete tøffeluffer til de i den gjengen som jeg ikke skulle kjøpe noe til. Jeg har kreert disse i forskjellige utgaver og størrelser, og venninne mine ble (sier de i hvert fall, he he) veldig glade!
Sist vi var samlet på en middag hadde en av de med seg sine tøfler, og en annen venninne lurte på om hun kunne ta opp en bestilling. Det kunne hun selvsagt ikke! Men... Jeg kunne jo ikke dy meg allikevel, så nå har jeg strikket til hun også! Nå gjenstår det bare å se om hun blir glad for de. Jeg skal treffe hun til lunsj sånn cirka... nå:)
Så får vi se!
Ha en nydelig helg:)

Se så stor jeg er blitt:)

Jeg har jo etterhvert innsett at tiden flyr og at den lille, uskyldige babyen min ikke er så liten lengre! (For så vidt heller ikke heeelt uskyldig heller... han har i hvert fall lært at skrik/gråt utnyttes for det det er verdt...)

Men se!
Han reiser seg opp helt alene!

Å reise seg opp er vel mer eller mindre det han beskjeftiger seg med for tiden. Når han ikke står opp sonderer han terrenget for å finne nye ting han kan reise seg opp etter! Dette er helt klart den nye hobbyen!
Bare tenk for et nytt perspektiv tingene får fra hans nyervervede ståsted:) Jeg forestiller meg at det er en "ny" verden som har åpnet seg for lille gutten min. Han er så stolt og fornøyd hver gang, og moren klapper og skryter selvsagt det hun er god for :)

Slutt på slaraffenlivet?

Nå er det slutt på det noen kaller slaraffenliv, avslapning eller kos. Altså slutt på å "bare" være hjemme med sitt barn... Ja mammapermen min er slutt! Nå deler vi klokelig:) Det neste halve året er jeg hjemme 3 dager om uken og Ricco 2 dager hver uke. Allerede første dagen jeg var på jobb og Ricco og Mattias var hjemme "alene", gikk det opp for ham at det er alt annet enn avslapning å underholde og passe en aktiv krabat på 8-9 måneder en hel dag! Jo, det har vært masse kos, litt avslapning og mye moro. Han er overalt og klatrer og åler seg frem i et forrykende tempo... Vi har til og med slept den lille gutten rundt på akebrett (noe han ikke uttrykte hverken stor fryd eller sorg over).

Men nå, med jul og alt overstått, var det jaggu deilig å komme i jobb igjen!

For min del handler det først og fremst om å utføre et stykke arbeide samt å treffe voksne mennesker.

Samtidig merker jeg at det gir meg muligheten til å savne Mattias litt, og da er det jo sååå deilig å komme hjem igjen til det vakreste smilet i verden. Jeg tror vi har funnet den beste løsningen. Den beste løsningen for oss alle tre faktisk! Så krysser jeg fingre for at jeg er hjemme når alle de viktige tingene skjer. Feks. når han tar sitt første skritt. Man er jo alltid redd for å gå glipp av noe:)

Den nydeligste gaven:)

Mine kjære venninner gav meg tidenes nydeligste, og ikke minst den mest unyttige, lille ting til bursdagen. På Make up store, hadde de funnet et yndig lite egg, på stativ, med lypsyl inni, som nå er perfekt plassert på mitt ny-gamle sminkebord på soverommet mitt!Egget var usannsynlig unyttig, direkte vakkert og uforholdsmessig dyrt! Netopp slik luksus gode venninner unner hverandre. Det er spesielt koselig siden jeg aldri ville brukt de pengene på det selv, jeg ville aldri funnet på å ønske meg det heller, men helledussen så glad jeg allerede er blitt i det:)

Jeg blir glad når jeg kikker på det, og forestiller meg at akkurat denne lille tingen blir en av de tingene med stor affeksjonsverdi. En ting mine arvinger om 60 år forhandler vilt om å arve etter meg (litt syk og langsiktig tanke, men det var nå engang den tanken som datt ned i hodet mitt da jeg fikk gaven lørdag...)

Kolbensvarden by night

I går kveld klarte vi å gjennomføre planen om å gå på Kolbensvarden igjen! Det var utrolig deilig å gå turen i mørket, med kun hodelykter til å vise vei. Jeg var overrasket over hvor mørkt det var, vi hadde forestilt oss at snøen ville gjøre at det virket lysere, men helt ærlig så hadde vi aldri lykkes i å nå toppen uten lykter. Opp kom vi, her er det billedlige beviset på det:) Alle de andre bildene jeg tok ble alt for mørke, dessverre, for det var god stemning i mørket.
Kort fortalt: enda en tur som fristet til gjentakelse.

winterwonderland

Etter et glimrende forslag fra en venninne, ble det ut på tur til Kolbensvarden i 12 minusgrader i helgen. Men nok ull, skibukse og gode sko ble det mildt sagt en nydelig tur!
Det er rett og slett nydelig utsikt med all snøen, og gode løyper gjør det faktisk lettere å gå enn det er om sommeren, med søle og sleipe steiner.
Så dette var en tur som frister til gjentakelse ja. Planen er å ta en ny tur en kveld i uken, med hodelykter, og da gjerne med litt bedre fotograferingsmuligheter enn dagens bilde, tatt med mobilen...

2010

Hmmm. første innlegget mitt i 2010, kommer når året er 9 dager gammelt... Noe som selvsagt skyldes at vi enda ikke har fått nett hjemme. Pt. sitter jeg hos mine foreldre og prøver å få minsten til å hvile en halvtime, mens jeg sjekker opp i hva som skjer rundt i blogglandia:)
Det er utrolig hvor avskåret jeg føler meg uten internett, og bedre blir det vel heller ikke av at vi har fjernsyn via nett i tillegg og ikke abonnerer på papiraviser... Men men, livet går visst videre alikevel.
Tilbake til 2010!

Etter å ha hatt mange diffuse nyttårsforsetter de siste årene (som: trene mer, spise sunnere osv) har jeg i år bestemt meg for at konkrete målsettinger, ergo målbare, er langt å foretrekke!
Årets blir da som følgende:
- Lære Mattias å sove en hel natt.
- Spise frukt hver dag.
- Spise grønnsaker hver dag.
- gå tur minst ukentlig.
- Trene minst ukentlig.

Så langt har det gått utmerket :) Rent bortsett fra at å lære Mattias å sove en hel natt tydelig er en langvarig prosess, men i det minste en prosess som nå er påbegynt:) Så et sunnere år er i vente for min del, og forhåpentligvis et år med litt bedre og mer sammenhengende søvn...