Nå er det slutt på det noen kaller slaraffenliv, avslapning eller kos. Altså slutt på å "bare" være hjemme med sitt barn... Ja mammapermen min er slutt! Nå deler vi klokelig:) Det neste halve året er jeg hjemme 3 dager om uken og Ricco 2 dager hver uke. Allerede første dagen jeg var på jobb og Ricco og Mattias var hjemme "alene", gikk det opp for ham at det er alt annet enn avslapning å underholde og passe en aktiv krabat på 8-9 måneder en hel dag! Jo, det har vært masse kos, litt avslapning og mye moro. Han er overalt og klatrer og åler seg frem i et forrykende tempo... Vi har til og med slept den lille gutten rundt på akebrett (noe han ikke uttrykte hverken stor fryd eller sorg over).
Men nå, med jul og alt overstått, var det jaggu deilig å komme i jobb igjen!
For min del handler det først og fremst om å utføre et stykke arbeide samt å treffe voksne mennesker.
Samtidig merker jeg at det gir meg muligheten til å savne Mattias litt, og da er det jo sååå deilig å komme hjem igjen til det vakreste smilet i verden. Jeg tror vi har funnet den beste løsningen. Den beste løsningen for oss alle tre faktisk! Så krysser jeg fingre for at jeg er hjemme når alle de viktige tingene skjer. Feks. når han tar sitt første skritt. Man er jo alltid redd for å gå glipp av noe:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar