Sokkedilla

Jeg har nå tatt helt og fullstendig av på sokkestrikkingen. Jeg har egentlig slitt noe voldsomt med å få til å strikke hælene tidligere, og det har vel ført til at jeg har vegret meg for å prøve nye metoder. Da svigerfar insisterte på at det eneste han ønsket seg til bursdagen var hjemmestrikkede ullsokker, var det bare å komme forbi sperren!
Da knakk jeg sokkekoden!

Takket være at jeg lærte meg å lage kjedemasker når jeg strikket hælen (på pinne 4+1 forøvrig), kunne jeg plukke opp de kjedemaskene etter hælfellingen og derved få arbeidet over på 4 pinner igjen og "binde" det fint sammen igjen når jeg neste runde strikket de maskene jeg tok opp, vridde, så ble det kjempefint. (Egentlig er det ganske lett, nå når jeg har forstått det liksom...)

Det var i februar, siden har det blitt mange par :)

Nå ser det ut til at det kan bli nye sokker på hele familien med tid og stunder. Det er nemlig en genial ting å sitte og strikke på når jeg er på jobb med de eldre. Det krever ikke noe særlig konsentrasjon av meg og de eldre elsker å se på, snakke om og kjenne på strikketøyet. De fleste har jo gode minner forbundet til det å strikke :) Enten man har gjort det selv eller sett på "mor i kjøkkenkroken" da hun strikket :) Selv har jeg nok sett på både min mor og min farmor utallige ganger når de satt og strikket.
En annen ting er i hvert fall sikkert, og det er at Mattias synes det er spennende! Både å ta på og å "rote til" garnnøstet mitt. Men sånn er det bare å ha en ettåring løpende rundt bena :)

Heldige meg!