om mammaen som forstår at babyen hennes er blitt stor gutt...
Hverdagens små fremskritt for en aktiv, liten gutt :)
Mattias tør fortsatt ikke slippe taket i møbler og leker når han går, men heiane for et tempo han har for tiden. Nå fyker han opp trappen også, så fort døren står på gløtt et lite sekund er han på vei opp trappen, med moren halsende etter for å sørge for at han ikke faller ned i det minste.
Skummelt er det, men gå så stolt han var første gangen han fikk klatre til topps og krype inn på rommet sitt "på egen hånd".Han sitter også fint på potten nå. Det ser rett og slett ut som han liker det litt. Hvem vet? Kanskje det er litt spennende? Uansett: Ting skjer fort for tiden, og ett årsdagen nærmer seg... Det er nesten ikke til å tro at det snart er gått 1 år! Men samtidig har vi jo opplevd mye det siste året, så tilsammen blir det logisk kanskje?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar