Ny start?

Etter mange og lange kvaler og runder i ringen, både med meg selv og familien, har jeg endelig klart å ta et valg!
Da jeg flyttet hjem igjen, med ny utdannelse og mann i kofferten, ansatte Kolstihagen sykehjem meg og lærte meg mye av det jeg nå tar med meg videre i livet... Jeg har lært MYE på de vel fire årene der, både på det faglige, mellommenneskelige og personlige plan. Tusen takk for det :)

Etter vel overståtte runder faller allikevel min akk så elskede arbeidsplass til kort, når det slåss mot Mattias og tid sammen med min elskede gutt.
Jeg føler plutselig at jeg taper halvannen time hver dag (som er transporttiden min), og når vi endelig har fått vår lille mirakelgutt, så vil jeg ikke tape mer tid enn det som er strengt nødvendig!

Derfor har jeg nå levert oppsigelsen min, og takket ja til en helgestilling ved Kleppestø sykehjem, for å satse på at de har nok behov for ekstravakter til at vi får den endelige økonomiske kabalen til å gå opp.

Jeg er positiv til at det kommer til å ordne seg! Samtidig virker det absurd at jeg må gi fra meg trygge økonomiske rammer på det tidspunktet i livet hvor det kanskje er aller viktigst?
Men, på den andre siden.... Når får jeg noensinne gjenoppleve Mattias sine første år?
He he, det var et lite eksempel på hva alle "rundene" med meg selv innebar av argumenter :)

Det er uansett en lettelse å ha tatt en avgjørelse.
Kryss gjerne fingre for meg ;)